Hjem, kjære hjem…?

Nåja, det var litt nedtur å måtte reise hjem fra New York før forhandlingene på ungdomsresolusjonen var ferdig. Men det betyr ikke at vi har lagt den helt fra oss, vi har god kontakt både med den norske delegasjonen og de andre ungdomsdelegatene via e-post.

img_0702.jpgVel hjemme har vi fått litt tid til å reflektere over oppholdet vårt i New York. Det har vært utrolig spennende og lærerikt, men det beste er at vi føler vi har gjort en forskjell! Det er for øvrig kommet flere alternative forslag til diskrimineringspunktet vi foreslo, og de fleste av de er veldig svake. De sier slikt som at man skal ta hensyn til spesielle behov, eller generelt ikke diskriminere. Jaja, dette er FN og det er jammen ikke lett å få alle land til å enes i ting som er konkret og tøft. Vi holder dere oppdatert, og legger ut resolusjonen når den er ferdig.

Marianne og Erlend

img_0919.jpgStikkord som ikke ble med i bloggen: Stand-up show, lunsj i central park, mista flyet og måtte sove på Heathrow, jetlag, trøtt og sliten, men utrolig gira!

– USA e så teit, åsså

Onsdag var det Mariannes tur til å lede forhandlingene fra norsk side, og hun fikk dermed gleden av å legge fram Norges forslag på diskriminering (se tidligere bloggpost – vi har endra formuleringen litt, men beholdt poengene). De förste reaksjonene var overraskende rolige, men utover i mötet ble lista over folk som reserverte seg ganske lang. Det toppa seg etter forhandlingene, da representanten fra India konkluderte med at «you’re gonna get the whole muslim world after you» 🙂 Well well, vi får se når vi virkelig skal diskutere forslagene i morgen, fredag (så langt har det vært mest forelöpige sonderinger).

Strengt tatt er den offisielle delen av oppholdet over nå. UD betaler ikke for mer enn 14 dager, så nå har vi flytta til et ungdomsherberge laaangt unna FN, og i dag og i morgen skulle vi egentlig hatt fri – MEN så lenge arbeidet med resolusjonen fortsetter klarer vi ikke holde oss unna 🙂 Ergo blir det en del jobbings på fridagene våre også – men nå skal vi ut og shoppe (må bare ha et möte med 1. sekretær Svein först)!

æLenn

PS: Kommentaren i tittelen, om USA, falt da det ble kjent at de, som vi frykta, kommer til å pröve å svekke eller rett og slett skyte ned et viktig ungdomspolitisk dokument…

Stikkord som ikke ble med i denne omgang: Rainbow room, mailserverhelvete, mottakelse hos den finske ambassadören, Rovshans middag med familien Clinton (how on earth does he do it?!??), Adina som leste opp the pledge sammen med Ban Ki Moon på Stand up against poverty … og klokka som ubönnhörlig tikker mot hjemreise……

Rapporten

Om du vil lese rapporten frå UNESCO Youth Forum, kan du sjå her. Interesserte lesarar vil kjapt sjå at alle arka er merka «printed on recycled paper». Så same kor i verda du skriv ut denne rapporten, kjem han til å vere på resirkulert papir. Eit fiffig miljøtriks, det der.

Tenkjer paa refrenget

I dag er det onsdag, og om eg ikkje har bomma grovt, har eg ein flybillett attende til Oslo. I gaar la eg fram mine frustrasjonar kring Youth Forum paa det norske delegasjonsmorgonmoetet. Og delegasjonen svara med aa ville ta inn eit avsnitt om saka i det norske hovudinnlegget her nede (paa fredag) i tillegg til aa arbeide langsiktig med saka paa hoegste nivaa i UNESCO-systemet.

Eg har laert uendeleg mykje her nede; truleg meir enn resten av hausten paa Blindern. Og det er faktisk spananade aa hoeyre leiarane i verda fortelje korleis vi skal loeyse dei store problema verda moeter: klimaendringane, analfabetisme, kvinnediskriminering, kulturrasering, spraakdaude og «the digital divide».

Kvifor er det viktig at eg har vore her? Eg trur dei nordisk-baltiske verdina vi har fremja, er viktig. Og eg er stolt over at bodskapen fraa ungdomen (som Daniel fraa Sverige og Veronika fraa Equador skal presentere paa fredag) ikkje er fleire UNESCO-dagar, -aar og -tiaar, men derimot ei tydeleg roeyst som krev likestilling mellom kjoen, mellom dei fattige og dei rike og mellom unge og gamle. Vi har gjort klare prioriteringar, og peikar paa at skule er viktigast for UNESCO. Seksualundervising i eit kjoensperspektiv er noko eg er stolt over at er med. I tillegg har vi nytta utruleg mykje tid paa aa skrelle vekk svada fraa ungdomsrapporten. Eg skal ikkje hengje ut nokon, men Aserbadsj#n og Quv#it er to anonyme land som bidrog med saers lite innhald.

Kva skjer no? Eg er forbanna paa den elendige maaten forumet er gjennomfoert paa. Og eg er full av energi som eg vil nytte til aa fremje endringar. 90% er allereie paa plass. Delegatar fraa 143 land gjev forumet eit enormt hoeve til aa bli viktig. No skal vi presse paa plass dei siste 10 prosentane.

Mange moete, lite mat og endaa mindre soevn gjer at eg gler meg til aa kome heim. Men watch out UNESCO!, eg har framleis arbeid eg vil ha gjort. Og det skal vi fikse i den supertoeffe nordisk-baltiske alliansen vi har bygd alt arbeidet paa her nede.

Au revoir, liksom.

Les meir om UNESCO hjaa Hanna Hallin, leiar i LSU, Daniel Frelen, ungdomsdelegat fraa Sverige og paa den svenske SN-bloggen. Tjena!

Rundt forhandlingsbordet

Gårsdagens høydepunkt var selvfølgelig å få lov til å sitte rundt forhandlingsbordet og snakke for Norge. Det var ikke vanskelig å få lov til det, faktisk spurte Lars Sigurd fra UD oss om det gikk greit om han ble med på møtet ”ikke for å kontrollere dere eller noe altså”. Kult!

Erlend gjorde en super jobb, og allerede har vi en liten uenighet gående med India på grunn av forslaget vårt om å inkludere vann og husly inn som to av flere prioriteringer i nasjonale handlingsplaner og programmer. Men det skal vi overbevise dem om at er lurt på onsdag når forhandlingene fortsetter, sammen med forslaget vårt om ikke-diskriminering.

Marianne

Stikkord som ikke ble med i dagens blogg: Avslutning for Christoffer.