Endelig begynner jeg å få en slags hverdag i New York. I den grad man kan tale om en hverdag i en by som aldri sover og i FNs Generalforsamling. Det betyr i alle fall at jeg kan komme på den norske delegasjonen en tidlig morgen med bagel og kaffe ($1.50 i vogna utenfor delegasjonen), kikke på FN journalen og bestemme meg for hvilket verdensproblem jeg vil lære mer om i dag. Og kanskje også løse det problemet. Men helt hverdag blir det aldri fordi FN er et innfløkt system, og plutselig så kommer det et resolusjonsforslag som man må bare kaste seg over. Mye brannslukning, vil jeg tro. Det gjør det også vanskelig for utenforstående å penetrere inn i FNs verden.
Men når man først er her så må man jo selvsagt kaste seg over alt. På dagens agenda stod et kurs i noe som kalles Universal Periodic Review of the Human Rights Council. Kort fortalt, FN har et menneskerettighetsråd som består av en circa femti medlemsland, og dette rådet gransker alle FNs medlemsland en gang i blant for å se hvor flinke de er til å respektere menneskerettigheter. Som en aktivist som er ganske opptatt av menneskerettigheter, tenkte jeg at dette ville være en fin anledning til å lære enda litt mer om dette. Så jeg strenet meg ned til FNs hovedkvarter, satte meg i en glissen sal, og måtte vente det sedvanlige kvarteret som FN alltid er forsinket med.
I salen satt jeg stort sett sammen med land med et frynsete rykte når det gjelder menneskerettigheter. For eksempel Libya, Egypt, Kina… og USA. Spørsmålene de stilte var så grunnleggende at jeg som en stakkarslig halvstudert røver og aktivist visste mer. Ikke rart de har problemer med å etterleve sine forpliktelser til menneskerettighetene om dette er nivået det ligger på. Jeg måtte altså snike meg ut halvveis ut i møtet, og fant heller fram til kjente og kjære i kantinen, deriblant et par norske stortingspolitikere.
Parallelt med vårt opphold i New York er det som nevnt en gruppe stortingspolitikere her. Hvert år sendes to grupper stortingspolitikere til New York for å lære mer om FN, om norske interesser i utlandet, og for å ha det ganske hyggelig. Ungdomsdelegatene får ofte være med på deler av programmet deres, og denne gangen inkluderte det et møte om homofiles rettigheter på Human Rights Watch. Fantastisk! tenkte jeg. Det er jo nettopp dette jeg vil at stortingspolitikere skal lære mer om. Men stortingspolitikere har som jobb å fatte beslutninger. Det er de som bestemmer. Og dette kan også være et problem, for plutselig bestemte gruppens FrP-poltikere å ikke være med på møtet om homofiles rettigheter, til stor forargelse hos alle de andre i gruppen. Som om de var ferdig utlærte på homofiles rettigheter i andre land. Hjertesukk.
Ellers skal nok en helg i New York planlegges. Solskinn, t-skjorte-vær og Ben & Jerry’s is. Ingrid drar dessverre på mandag. Jeg blir her til den 27.oktober. Og takk gud for det!
Petter
