Høstløvet daler ned på meg i bagelkøen. Om to timer reiser jeg fra New York. Fra verdensorganisasjonen, fra gatemarkeder i Little Italy, fra kjedelige rapporteringsmøter, fra kule menneskerettighetsdiplomater fra Jordan, fra dyktige narkotikafagfolk fra Columbia, fra internasjonale havrettsspørsmål, fra gale gangstere på Times Square, fra scenarioutfall av mat-, finans- og energikrisa, fra Utenriksdepartements-sjargong (de bruker uttrykk som ”fynd og klem”) og fra en spennende valgkamp. Blant annet.
Under et møte Mexico holdt om internasjonalt samarbeid mot narkotikatrafikk, hvisket Nico, ungdomsdelegaten fra Tyskland, til meg: ”Hvis du viser med så tydelig kroppspråk at du ikke har tålmodighet til møter som dette, så kan det bli vanskelig å bli diplomat”. No problem, Nico. Jeg har ikke vært i FN i to uker for å lære å kjede meg, lære meg å bli ueffektiv eller innrette meg etter diplomatskikk. Tvert i mot. Jeg har fått møte dyktige, engasjerte folk som får til imponerende forandringer i en verdensomspennende organisasjon med budsjett på størrelse med pengene brannvesenet i New York årlig bruker. Nå er det på høy tid å komme meg tilbake til organisasjonslivet i Norge. Det er enda mer hektisk og spennende – og pakka med dyktige, unge folk jeg ser opp til og som daglig gjør en vanvittig innsats for det vi tror på.
Alltid videre mot revolusjonen, Ingrid.
