Etter at Norske Shell siterte «Revolusjonens Røst» under oljemessa i Stavanger, trodde jeg at jeg hadde overvært mitt livs kvalmeste møte med oljebransjen. «Kjipt at jeg aldri igjen skal gå ut fra et møterom, så egget til kamp mot industriens oljeglatte sleipinger«, tenkte jeg da, men jammen bød sjansen seg på nytt!I det gedigne konferanserommet «Snøhvit» hos StatoilHydro i Connecticut satt vi som små dverger rundt møtebordet, med nesetippen liggende på bordkanten og halvliters kaffekopper balanserende i fanget. Alt er stort i USA.
På bordet sto en glassisbjørn til dekorasjon. Det eneste StatoilHydro og isbjørner har til felles er vel at de begge stort sett opererer til havs men at StatoilHydro leder i kappkjøret for å utrydde isbjørnen, mens isbjørnen på sin side gjør lite for å utrydde StatoilHydro.
Sjefen, Luann Smith, innledet om StatoilHydros visjoner for eget konsern. «Think global, act local», CO2-kapsling, energieffektiv produksjon, bruke Kyoto-mekanismer, og en inntreden i bruk av ny energi (fornybar). Videre fortsatte hun om dagens drift, som jeg absolutt gjenkjenner i målene og visjonene hun først listet opp. Hun fortalte at oljeetterspørselen globalt har gått opp 4 millioner tønner daglig de siste to årene. For å gi oss et bilde på hvor nødvendig det er at Statoil går inn i nye områder, ”as yet unopened provinces” som hun kalte det (de bruker samme retorikk som oljebransjen hjemme), skisserte hun opp transportsmønsteret og salgsmønsteret som har forandret seg på oljemarkedet. Fra at man normalt skipet olje ut fra Europa til nå å frakte fra Midt-Østen og Afrika til USA. (Hva med å bruke mer ressurser på fornybar energi som er målet deres, heller enn å hente den fossile ut fra områder det ikke er ment å skulle utvinnes fra?) Hun listet opp de viktigste prosjektene StatoilHydro har i USA; de skal begynne å utvinne i Mexicogulfen, de har fått konsesjon på et felt, Peregrino, i Brasil (hva har det med USA å gjøre?!) og de skal inn i vernede områder i Alberta. «Urbefolkningen i Alberta hevder at de er landeiere, men det sa de ikke noe om før de fikk vite om oljeforekomstene vi fant der!» sa hun. (Kjære Luann, hadde jeg vært urbefolkning i et vernet område hadde heller ikke jeg sett nødvendigheten av å hevde at jorda var min egen før et grådig oljeselskap omringet meg for fortest mulig å ødelegge området og å frarøve folket naturressursene på stedet.) «Det er myndighetenes ansvar å tilrettelegge for at vi skal kunne utvinne» svarte hun da hun ble konfrontert med at oljen de har funnet i Alberta er tyngre og mer tjærelignende enn tidligere funn, og er mer energikrevende å utvinne. Man må putte nesten samme mengde energi inn som den mengde olje man får ut. Dersom de bruker fornybar energi for å utvinne olje, – hva er da gevinsten? At man ikke har brukt samme mengde fossil energi som den man får ut? Jeg nekter å godta den kyniske måten å sette opp klimaregnskap på.
Jeg er i et land hvor begge presidentkandidater svarer oljeutvinning, den ene i tillegg svarer kjernekraft, mens den andre sier fornybar energi, på spørsmål om hvordan USA skal løse energietterspørselen. Et land hvor infrastrukturen er utbygd med mål om at alle har personlige kjøretøy (og «personlig frihet til å kjøre hvor man vil når man vil» – men kanskje ikke økonomi til det…), hvor svett asfalt på motorveiene strekker seg endeløs fra en side av kontinentet til den andre, mens toglinjene ikke tiltenkes særlig belastende passasjertrafikk eller varetransport. Innbyggerne står for 45 % av bensinforbruket i verden. Samfunnsøkonomisk dårlig planlagt, tenker du? Ettersom de største utslippssektorene er transport og industri? «I Norge sammenligner man jo alt med vindkraft, så da framstår jo ALT annet som skittent. Det er vanskelig. Vi var så tidlig ute med høyt bensinforbruk at vi har vanvittig rent drivstoff. Det forurenser lite, du kan jo gå på Manhattan uten maske! Amerikanerne tror at naturgass er fornybar energi, vi vet at det ikke er det, og det tar uansett så mye energi for å lage drivstoff av naturgass, at det er billigere med olje” sier de hos StatoilHydro i Connecticut. Luann kommer til gledesnyheten, «På grunn av finanskrisa og oljepris har bensinprisen gått fra å være 1/3 av norsk pris, til 1/2. Og på grunn av flokkmentaliteten her, kjøper man ikke SUVer og Hummere lengre, og man bruker bilen mindre!» Kjære Luann, jeg tror nok det har å gjøre med folks personlige økonomi i en systemkrise, ikke at en flokkmentalitet plutselig har rammet kontinentet…
Piffen i argumentet om at det er geografisk fordelaktig å utvinne olje fra vernedeurbefolkningsområder i Alberta, fordi man slipper å ta stor risiko når man skal frakte olje på skip i nordlige havområder, forsvinner kjapt mens hun snakker. «En naturgasslast fra Snøhvit i Hammerfest forsyner 10 millioner amerikanske husholdninger for en dag, men på grunn av fraktkostnader skipes det ikke, men leveres i rør.» Hvordan kan man da begrunne lokaliteten på oljefunnet og utvinningen med kort transportavstand i lett skipstrafikkerte områder, når man ikke skiper varen derfra?
Det ble nevnt at oljefondet og de etiske retningslinjene får mye oppmerksomhet i USA. «Folk utenfra,som har mistro til staten som aksjeeier, blir skeptiske til investering, you know.» Jeg synes forsåvidt ikke at vi har kommet til det punktet hvor StatoilHydo sliter med kapital, aksjeeiere eller villige investorer, Luann. Hun sa selv at heldigvis hadde ikke Libya-skandalen ødelagt for selskapets ømdømme i USA, ettersom kjøperne er institusjonaliserte og ikke bryr seg om skandaler. «Men det er selvsagt synd når verdens mest profitable selskap, som Exxon, må bøye seg for ryktespredning”. Herregud, hun omtaler Exxon-skandalen som ryktespredning.
Senere under lunsjen, da vi snakket om amerikansk valgkamp, innrømmet hun «in my republican heart» som hun sa, at hun faktisk kunne tenkt seg Obama som president for å «legge rasisme begge veier og rase på hylla en gang for alle«. Jeg vet at rasisme ikke vil opphøre selv om en søkkrik Obama, som lover forandring, kommer til makten, Luann. Hun fortsatte «men det hadde jo absolutt ikke vært profitabelt for StatoilHydro med en president som uttaler seg i klimaspørsmål som Obama, så vi trenger John McCain«.
Lykke til med valget, da, StatoilHydro.
