Statsråd Dag Terje Andersen i AID og statssekretær Lisbet Rugtvedt i KD inviterte i dag til dialogforum mellom myndighetene og organisasjonene om opplæring og frafall i videregående med vekt på innvandrerbefolkningen.
Lisbet Rugtvedt konstaterte at det er vanskeligere å være minoritetsspråklig i Norge enn i mange andre land, og at det nå er satt ned utvalg som skal se på situasjonen. Hun påpekte også at det er viktig at vi får frem flere rollemodeller, men at det tross alt er relativt flere som tar høyere utdanning i minoritetsbefolkningen. Sånn sett er den sosiale bakgrunnen viktigere enn minortitetstilhørighet eller ikke.
Frafall i skolen er åpenbart et sammensatt bilde, hvor både det faglige innholdet, de sosiale forholdene og oppfølgingen av den enkelte spiller tungt inn. Det du gjør på fritida og som frivillig arbeid har også en konsekvens for skolevalg og skolemotivasjon. Barn og unge er jo de samme invidividene innafor og uttafor skoletida, og engasjement i frivillig arbeid har også en konsekvens for senere valg av jobb og utdanning.
Det er vanskelig å være med i frivillig arbeid uten engasjement og egeninnsats. Heldigvis er det en kort vei fra passiv interesse til aktivt deltakelse. I organisasjonene blir vi vant til å motivere hverandre, sette mål og finne ut av hvordan vi skal nå målene og hvilke ressurser vi trenger for å få det til.
Vi vet også at den sidekompetansen du får utover formell utdanningen er av viktig verdi for fremtidig jobb og jobbmuligheter. For noen er dette et viktig supplement, for andre er det nesten viktigere det de har gjort ved siden av skolen. Foreldre i minoritetsbefolkningen er mer kritiske til hva barna gjør utenfor skolen som kan påvirke skoleprestasjonene, og er således viktig å kommunisere med.
Det er ikke alltid like lett å rettferdiggjøre ovenfor foreldre at du bruker noe av tida på frivililghet som du heller kunne brukt på skolearbeid. Å utarbeide et kompetansebevis eller å gjeninnføre et valgfag på skolen som for eksempel kunne hett «organisasjon og ledelse» hvor en knytta til seg en organisasjon noen timer i uka, kunne vært gode måter å øke anerkjennelsen av ferdighetene en opparbeider seg i frivillig arbeid på.
