«Vi vet ikke hvor godt vi har det i dette landet». Hvor mange ganger har vi ikke hørt noen si det? Og under dagens sesjon på YFJs GA har vi fått enda et bevis på at det er sant. For hva gjør man om man skal drive organisasjonsarbeid i et diktatur? Hva gjør man i det øyeblikket staten trekker tilbake godkjenninga av organisasjonen man er aktiv i? Godtar man det? Legger man ned organisasjonen? Eller fortsetter man å drive den, nå fra «under jorda»?
Selv om den første løsninga kanskje fremstår som den enkleste for de fleste av oss, finnes det heldigvis også dem som velger å kjempe for sin organisasjonsfrihet og de demokratiske verdiene de tror på. Som velger å utsette seg selv for fare, selv om de vet at neste gang noen settes i fengsel, kan det være dem. (Det burde være unødvendig å si at dette er grunnen til at hverken navnet på landet eller navnet på (den nå ulovlige) organisasjonen det er snakk om).
Etter samtaler med dem, føles det litt rart å skulle snakke om hvilke utfordringer vi har i norske organisasjoner. Det setter ting i perspektiv å oppleve at det vi kjemper for på alle måter er lukusproblemer – fordi vi bor i en demokratisk og velfungerende stat som ser på organisasjonsfloraen vår som et gode.
Skrevet av: Signhild Stave Samuelsen
Her er flere artikler (7) Signhild Stave har skrevet for LNU Blogg.