LNUs uformelle informasjonskanal

Statsstøtte til Fabu

Publisert under Ukategorisert.

diskriminering1

FOTO: dimitridf / flickr (CC)

Frelsesarmeens barn og unge får statsstøtte i 2009. Det er klart etter at Barne- og likestillingsdepartementet har ferdigbehandlet anken.

LNU ønsker at barne og ungdomsorganisasjonene skal være fri for diskriminerende holdninger. Vi mener at organisasjonene må være åpne for alle, og at alle medlemmene skal få anledning til å ta på seg ansvar og tillitsverv.

Det er imidlertid dårlig støttepolitikk å fjerne statstøtten til en organisasjon over natta, spesielt når det er som følge av en forskriftsendring. Derfor har vi også ment at Fabu bør få driftstøtte i 2009.

Barnekonvensjonen slår fast alle barn og unges rett til organisasjonsfrihet. Organisasjonsfrihet betyr at feks juvente kan kreve avholdenhet av sine medlemmer, at speiderbevegelsen kan kreve at medlemmene skal avgi speiderløfte eller at europeisk ungdom kan forvente at sine medlemmer er for eu. Organisasjonsfriheten innebærer også at medlemmene selv velger sine egne tillitsvalgte.

Det er problematisk hvis en organisasjon ikke lar en lederkandidat komme i betraktning av forhold som ikke er relevante for vervet han eller hun skal ta på seg. Dette kan oppleves som en usaklig forskjellsbehandling for den det gjelder. Her vil noen mene at leders samlivsform er en saklig begrunnelse for ledervervet.

Forskriften til BLD sier at alle medlemmer som har fylt 15 år skal kunne velges til alle typer demokratiske verv i organisasjonen. Den tar ikke hensyn til verdigrunnlaget til organisasjonene, og det er også stridens kjerne.

I LNUs barne og ungdomspolitiske program sier vi «At så lenge ein kan stille seg bak føremålet og eventuelt verdigrunnlaget til organisasjonen, skal ein ha rett til å delta. Organisasjonar som ekskluderer personar frå aktivitet og leiaroppgåver på bakgrunn av opphav, etnisitet, kjønn, legning, religion og funksjonsnedsetjingar, bør ikkje få tilskott frå offentlege støtteordningar.»

I «Her og nå» nrk p1 på torsdag (innslaget starter etter ca 9 min) [NRK Her og nå torsdag] mente Huitfeldt at det er urimelig å stille strengere krav til en religiøs ungdomsorganisasjon enn den norske kirke, selv om hun er uenig i synet på homofile til fabu og kirken. Statsråden sa også at det er feil å koble statsstøtten til hva en organisasjon mener, og at fabu har rett til å mene hva de vil med en religiøs begrunnelse.

Statsministeren sa i spørretimen onsdag at dette er et dilemma. Det kan vi si oss enig i. Stoltenberg mente at alle ville være i godt humør når vedtaket fra departementet ble kjent. Departementet må nødvendigvis gi samme unntak til alle barne- og ungdomsorganisasjoner som forskjellsbehandler egne medlemmer med religiøs begrunnelse.

Har nå statsråden åpnet for alle former for forskjellsbehandling, så lenge det kan begrunnes med trosretning? Hva mener du?

Merkelapper: , , , , , , ,

Skrevet av: Bjarne Dæhli

Her er flere artikler (12) Bjarne har skrevet for LNU Blogg.

  • Jardar

    Et viktig punkt å understreke i denne debatten er at man har sluttet å skille mellom seksuell legning og seksuell orientering. Og det er her problemet oppstår.
    Dvs. at man kan være hetero eller homo uten å være seksuelt aktiv. For oss som kristne barne- og ungdomsorganisasjoner vil samme kravet gjelde for hetero som lever i et offentlig seksuelt forhold (les samboerskap). De vil da tydelig stå for andre verdier enn de verdier organisasjonen ellers formidler, at sex er noe som tilhører ekteskapet. Og det er derfor klart at en som lever i et samboerskap (hetro eller homo) ikke vil kunne ha lederverv i organisasjonen, akkurat som en som drikker offentlig ikke vil kunne være leder av avholdsbevegelsen.
    Hvorvidt denne personen er homofil eller heterofil er derfor ikke spørsmålet, og bør heller ikke være det. For om man skiller her, er det nettopp diskriminering, og uakseptabelt. Å stille krav til at ledere i organisasjonen faktisk prøver å leve hva de lærer er derimot en selvfølge.

  • http://www.venstre.no/akershus/baerum/ Audun Vindøy

    Ingen statsstøtte til diskriminering

    Det var etter mitt syn helt rett å nekte Frelsesarmeens Barn og Unge statsstøtte siden organisasjonen diskriminerer homofile og lesbiske. KrFs Hareide skriver at det å nekte statsstøtte til organisasjoner er udemokratisk og meningssensur, men det er å vri på ordene til de ikke lenger har noe igjen av sitt alminnelige innhold. At det skulle være udemokratisk faller på sin egen urimelighet, for vedtaket hadde rot i lov og forskrift vedtatt med flertall i Stortinget. Og at det å ikke få statsstøtte er sensur blir hvertfall å tøye begrepet langt. Sensur er å forby meninger å komme til uttrykk, ikke å la være å gi noen penger.
    Når var det at målet på demokrati og rett til organisering og ytringsfrihet ble redusert til det å få statsstøtte til sitt arbeid? Jeg vil ikke forby religiøse organisasjoner å organisere seg slik de finner det for godt, selv om det innebærer at noen vil diskriminere mot kvinner, homofile, lesbiske eller andre grupper. Men der går da også grensen! Jeg vil ikke være med på at staten skal støtte opp om organisasjoner som har et verdigrunnlag og en praksis som strider mot det en ellers søker å fremme i samfunnet, slik som likhet i muligheten til deltakelse og innflytelse. Denne likheten i muligheter er en verdi som ligger i kjernen av det liberale samfunnsyn.
    Jeg skulle ønske regjeringen for en gangs skyld klarte å stå med rett rygg selv om de får litt kritikk og ikke snudde også i denne saken. Med denne kuvendingen har regjeringen og likestillingsminister Huitfeldt sveket sine løfter om å bidra til et samfunn der alle stiller likt, uavhengig av seksuell orientering.

    Mitt leserinnlegg sendt Asker & Bærum Budstikke som reaksjon på at Hareide hyller regjeringens snuoperasjon

    Audun Vindøy – kommunestyrerepresentant i Bærum for Venstre

  • Bjarne

    I en støtteordning som skal romme alt av aktiviteter fra korps til politikk og livssyn blant barn og unge, må en akspetere mange former for saklig forskjellsbehandling. For min egen del er det sikkert flere av organisasjonene jeg neppe hadde hatt særlig fremtid i. Som eu-tilhenger er selvsagt favoritteksempelet ungdom mot eu. Saklig forskjellsbehandling er imidlertid noe en organisasjon først kan tillate seg når alle medlemmene gjennom sine egne valg har de samme mulighetene til å nå de egenskapene som bestemmes for medlemskapet eller vervet. Det er tross alt mitt eget valg at jeg er for eu – ikke en medfødt egenskap jeg har.

    Religion- og organisasjonsfriheten må stoppe der den slår andre i ansiktet. Diskriminering av enkelte egenskaper, som kjønn, alder, etnisitet og legning kan aldri få aksept, uansett hvor mye medlemmene selv måtte ønske det. Det hører hvert fall ikke hjemme i en støtteordning som etter egen definisjon har som formål å utvikle demokrati og deltakelse.

    Hva skal så løsningen være? Uansett hvor en står tror jeg de fleste kan slutte seg til kampen for mer likestilling og likeverd i samfunnet. Frem mot Barne- og ungdomstinget vil vi samle hodene for et innspill til staten, et innspill til hvordan støtteordningen kan ivareta hensynet til både likeverd og organisasjonenes egenart. Vi har tross alt brukt 5 år (minst!) på å krangle oss til en mer stabil og forutsigbar modell, som i all hovedsak har bred støtte blant organisasjonene.