På tide å rydde opp!

innleggbdoktoberDette lesarinnlegget stod på trykk i Klassekampen 22.10.09.

Når Audun Lysbakken no tar over som Barne- og likestillingsminister har han ingen heilskapleg barne- og ungdomspolitikk å støtte seg på. Det er mange tiltak retta mot barn og unge i Noreg i ulike sektorar, men ein manglar overordna mål og visjonar for ungdomspolitikken. I dag sit ulike departement med ulike verkemiddel og pengesekkar, utan at ein er samd om kva ein vil oppnå.  Og når departementa ikkje snakkar saman fører det også til meir byråkrati for barne- og ungdomsorganisasjonane. Difor må Lysbakken rydde opp om han vil vere ministeren for barn og unge.

LNU meiner vi treng ei offentleg utgreiing av ungdoms levekår og makt. Ei slik ungdomsmelding kunne lagt grunnlaget for å betre ungdoms levevilkår og skape ein demokratibygjande politikk. Vidare trengs både lokale og nasjonale handlingsplanar for ungdomspolitikk. Ved å utvikle slike planar vil ein kunne sjå barn og unges kvardag under eit, frå skulekvardagen til fritid og på heimebane, og sikre at ungdom blir høyrt på alle arenaer som er viktige for dei. Slike handlingsplanar bør lovfestast.

Samstundes må barn og unges fritid sikrast gjennom gode rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonane. Hovudprinsippa og dei overordna reglane for grunnstøtta til organisasjonane bør slås fast ein gong for alle i Stortinget gjennom ei eiga lov om støtte til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Å lovfeste dette regelverket vil sikre stabilitet for organisasjonane, noko dei er heilt avhengige av for å halde fram med alt det gode arbeidet dei driv i dag.

Det er på tide å rydde opp og lage ein heilskapleg ungdomspolitikk. Lysbakken får stafettpinnen frå Anniken Huitfeldt som har blitt ny Kulturminister. Begge departementa påverkar også i stor grad rammevilkåra til norske barne- og ungdomsorganisasjonar, og difor må ein snakke saman. Får dei også med seg Finansminister Sigbjørn Johnsen, skulle at ligge til rette for ei skikkeleg opprydning i ungdomspolitikken. LNU ynskjer Audun Lysbakken lykke til med jobben!

Bjarne Dæhli, leiar i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar

Klimaarbeid i FN

I tillegg til arbeidet med ungdomsresolusjonen, jobber vi med klima her. Innlegget vårt handlet om klima i et menneskerettighetsperspektiv, et av punktene i ungdomsresolusjonen er om klima, og vi har sammen med de andre ungdomsdelegatene arrangert en såkalt side event om klima. Det er et møte i lunsjen der de som jobber i de ulike ambassadene og FN med disse sakene blir invitert. To ungdomsdelegater og en representant for EU snakket, i tillegg til ambassadøren for Pacific Small Island Developing States som snakket om deres perspektiv på klimaendringene. Hun representerer 20 øystater, blant annet Tonga, Samoa, Papua Ny Guinea og Nauru. Havet stiger så øyene og landene deres forsvinner, og hvis klimaendringene fortsetter er det en fare for at alle innbyggerne på disse øyene vil bli klimaflyktninger. Og høre talen hennes var utrolig inspirerende, og minnet oss på hvor utrolig viktig arbeidet med klimaendringene virkelig er!


I tillegg presenterte ungdomsdelegatene fem felles krav for å stoppe klimaendringene, delvis basert på LNUs internasjonale program:


1)     All member states of the UN have to live up to their responsibility towards future generations and therefore must ensure that the Copenhagen agreement is strong enough to halt global warming, while at the same time respecting the right to and need for development in developing countries.


2)     Developed countries must take the necessary measures to combat climate change, and sufficiently cut their climate gas emissions in their own countries, while proactively sharing climate technology and know-how with developing countries.


3)     To prevent “dangerous anthropogenic interference with the climate system”, global temperature increases should be kept as far below 2°C as possible. To achieve this, the level of greenhouse gas concentration in the atmosphere must be stabilised at 350ppm CO2 equivalent as quickly as possible.


4)     People who have to flee from the consequences of climate change, and therefore leave their countries, must be recognized by the UN through a clear definition of “climate refugees”, and granted the same rights as other refugees.


5)     National governments must include Youth Delegates in their official delegations to the Conferences of Parties of the UNFCCC, beginning with the Climate Summit in Copenhagen this December.

Ungdomsresolusjonen – krig og bredbånd

Som den faste leser av denne bloggen har fått med seg, jobber vi med en ungdomsresolusjon her i FN. Det er en resolusjon som omhandler elleve felter som er relevante for ungdom over hele verden. Og siden alle saker er relevante for ungdom, er resolusjonen dermed veldig bred. De elleve områdene er krig og konflikt, HIV/AIDS, IKT, fritid, helse, ungdomskriminalitet, rusmisbruk, miljø, jenter og unge kvinner, forhold mellom generasjoner og deltakelse. Samtidig skal resolusjonen være forholdsvis kort, så det er bare plass til et avsnitt om hvert tema.


Det er derfor en spennende resolusjon å jobbe med, og det gjør den relevant for alle ungdomsorganisasjoner som jobber i Norge, uansett hva man jobber mest med. Vi har hatt endringsforslag til et flertall av punktene, og har prioritert å få et bedre kjønnsperspektiv i uttalelsen. Det er jenter som lider mest av konsekvensene av krig og HIV/AIDS, det er jenter som har minst fritid og det er jenter som får minst tilgang til deltakelsesprosesser i dag. Samtidig har vi jobbet for å styrke miljøpunktet og å sikre ungdomsorganisasjonenes posisjon.


FNs generalforsamling ligner på mange måter på et stort landsmøte, med uformelle forhandlingsmøter, endringsforslag, stadig nye utkast og delegater med ulike hjertesaker og ulike land de er mer eller mindre enige med. Vi deltar på de uformelle forhandlingsmøtene på vegne av Norge, og fremmer og argumenterer for forslag. Vi har gode sjanser til å få inn flere av forslagene våre, noe som er veldig gøy. Ungdom fra Norge blir lyttet til i FN!

Retten til å bli hørt i praksis

59 barn fortalte Lothar Krappmann fra FNs barnerettskomité hvordan de opplevde å være barn i Norge i dag. – Dette er et eksempel til etterfølgelse, sa han.

Mens det før har vært vanlig å ta med barn til Généve for å rapportere om Norges oppfyllelse av FNs konvensjon om barns rettigheter, snudde man i år helt om. LNU, Redd Barna og Barneombudet arrangerte en høring for nærmere 60 barn 11. og 12. oktober. I tillegg til barneombud Reidar Hjermann, Marianne Borgen fra Redd Barna og leder Bjarne Dæhli i LNU deltok Lothar Krappmann fra FNs barnerettskomité.

–       Det gjorde inntrykk å få satt ansikt på mange av historiene, sa Krappmann.

Historiene omfattet blant annet barn som hadde vært i kontakt med barnevernet og barn med foreldre i fengsel.

–       Norge ble nylig kåret til verdens beste land å bo i. Men man må ikke være blinde for de alvorlige problemene som finnes, advarte Krappmann.

Han lovte å følge opp det han hadde lært i dag videre i arbeidet med FNs rapportering om Norge. Resultatet mnner ut i en rapport med avsluttende merknader, som er konkrete anbefalinger til Norge om hvordan de bedre kan oppfylle rettighetene barn har etter Barnekonvensjonen.

–       Rapporten skal ikke samle støv, men bli tatt i bruk, sa Krappmann, som roste initiativet og mente barn selv burde høres av langt flere.

–       Barn trengs for å minne voksne på hva de skal gjøre og hva som trengs, sa han.

Last ned Presemelding fra LNU

Litt meir om Vest-Sahara

Det er vel berre å innsjå at det ikkje akkurat fløymer inn med spørsmål på bloggen vår, og dermed er det ekstra pinleg at vi ikkje har greidd å svare på det eine vi har fått. Før no. Eg klarer ikkje å laste heimesidene til Støttekomiteen for Vest-Sahara, men der finn du nesten alltid veldig god og oppdatert informasjon om utviklinga i Vest-Sahara-spørsmålet.


Fråsegna i fjerde komité i SN blir framforhandla av Marokko og Algerie. Når desse statane, som har dei mest direkte interessene i saka, er samde, er det vanleg at resten av statane sluttar seg til utkastet. Dette er i alle fall slik vi har blitt fortald at det heile føregår. Fjerde komité tek for seg ein rad avkolonialiseringsspørsmål, der Vest-Sahara er både det mest politiserte og det Noreg fylgjer tettast. (Andre saker er for det meste små øyar, Gibraltar og den slags.) Rykta her på huset seier at partane står nærare kvarande i år enn i fjor, men at det likevel er skjer i sjøen. Denne våren kom Tryggleiksrådet med ei fråsegn som gjekk meir i retning av å stø saharawiane enn tidlegare, noko som sjølvsagt har ført til at Marokko føler seg meir pressa enn før. Difor er kapittelet om menneskerettar (som verkeleg IKKJE er særleg radikalt) problematisk for dei. I dag fekk vi vite at det går mot vedtak i morgon, og at partane er i ferd med å bli samde. Noreg gjer altså lite anna i denne saka enn å fylgje forhandlingane og stemme for forhandlinsresultatet, men det finst andre fråsegner som handlar om økonomisk utnytting av område som er okkupert. Kva som skjer med dei norske selskapa som opererer i Vest-Sahara er vel fyrst og fremst eit innanrikspolitisk spørsmål, og sameleis med kven oljefondet investerer i. Vi kjenner ikkje til at desse selskapa har blitt eksplisitt nemnde i debatten her i New York.


Debatten om Vest-Sahara hadde til dels høg temperatur, og mange statar (til dømes dei i den afrikanske unionen, som stør Vest-Sahara) gjekk hardt ut mot Marokko. Eit anna perspektiv er menneskerettsstoda for flyktningane i Algerie, som i flygje fleire menneskerettsekspertar er under einkvar kritikk.