Det er barna som drukner

Avisen Vårt Land trykker i dag et leserinnlegg fra LNUs ungdomsdelegat til klimaforhandlingene, Malin Jacob. Her kan du lese innlegget:

«Det er barna som drukner

Som ungdomsdelegat i den norske forhandlingsdelegasjonen har jeg representert 500.000 barn og unge i medlemsorganisasjonene til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) under klimatoppmøtet i København. Der opplevde jeg at verdens barn druknet i forhandlingsstøyen. Det er alvorlig ikke bare fordi det er deres fremtid det ble forhandlet om, men også fordi barn og unge rammes hardt av klimaendringene.

En av de som gjorde mest inntrykk på meg under forhandlingene i København var Ian Fry, som er delegat fra øystaten Tuvalu. Under innlegget han holdt fortalte han at da han våknet den morgenen, begynte han å gråte. Det høyeste punktet på Tuvalu er bare 4 meter over havet, og de fleste som bor på den utsatte øya bor bare 2 meter over havet. Tuvalu er svært utsatt for klimaendringer, og er et av de landene som først kommer til å forsvinne dersom vi ikke klarer å få til en bindene og ambisiøs klimaavtale.
Vår skjebne ligger i deres hender, sa Ian Fry.

Den siste uken av forhandlingene ble mange representanter fra frivillige organisasjoner kastet ut fra forhandlingssenteret i København. Dette forsterket en uheldig utvikling der barn og unge får mindre å si i internasjonale forhandlingsprosesser, på tross av mange gode initiativer og dyktige bidragsytere. Når NGOer ikke får tilgang til forhandlingene blir heller ikke barns stemmer hørt, og dette er uheldig for fattige land som trenger støtte i klimaforhandlinger fra barn og unge som krever handling.

Mangelen på handling i København viser at stemmene til verdens barn ikke har blitt hørt. Når havet stiger og sluker Tuvalu eller tørken gir matmangel i Kenya er det barna som rammes hardest. Klimaendringene vil føre til at flere barn vil dø av sykdommer som malaria, og når flom tar med seg skoler i vannmassene, får færre barn utdannelse. Samtidig sitter barn og unge på mange ideer som kan være med på å løse klimakrisen. At deres stemme ikke blir hørt er derfor ikke bare alvorlig i seg selv, men også et stort tap for arbeidet med en klimaavtale.

Hadde statslederne hørt på hva barn og unge har å si, hadde de sikret en juridisk bindende og rettferdig klimaavtale. Verdens barn har nemlig ikke tid til å vente, verken på Tuvalu eller i Norge.»

Gjør noe da!

Det er få timer igjen før verdens ledere, delegasjoner og organisasjoner snører sekken, og drar hjem. Hva har vi oppnådd ti nå? Nada, nothing og ingenting.

Å høre statslederes taler er forferdelig kjedelig. De sier omtrent det samme, alle som én. Den største skuffelsen i dag var USAs president, Obama. En hel verden forventet at han ville komme til København med godsaker i kofferten. Sorry, intet nytt fra den kanten. Obama sa at han ikke var kommet til København for å snakke, men for å handle. Da burde han jaggu ha kommet med noe nytt og mer konkret, enn hva vi allerede vet.

Det har i dag morges blitt lekket en tekst. Dette er en politisk erklæring. En kan tro at det er det neste vi får ut fra to ukers forhandlinger. Teksten er fra forhandlinger mellom statsledere, som utspilte seg i natt. Teksten har noen veldig få avsnitt, som overordnet forteller hva en må arbeidet med det neste året. Den forsøker å ivareta togradersmålet, men ingenting om hvor mye verden skal kutte innen 2020. Under avsnittet om finansiering står skrevet at at man må ha som mål om å få inn 100 milliarder dollar i året,  til utslippskutt, teknologioverføring og tilpassing. Pengene kan komme fra ulike steder, både statlig og privat.
Siste avsnitt forteller hvordan videre prosess skal foregår. Men ønsker å fortsette med de to sporene som ble dannet på Bali i 2007. Dette er Kyoto-sporet, for de landene som har skrevet under Kyoto-avtalen. Her er ikke USA med. Og sporet under Klimakonvensjonen, hvor USA også er inkludert.
Innen desember neste år, når det er klimaforhandlinger i  Mexico skal man få på plass en eller flere juridiske instrumenter som skal ligge under klimakonvensjonen.

Ettersom denne teksten bare er en lekkasje, og partene fremdeles arbeider med dokumentet vet man ikke hva som kommer ut av København. Det ryktes nå at nevnte tekst er kastet i søpla, og at partene på nytt har startet et arbeid om en politisk erklæring.

– Jeg er veldig fortvilet

Jeg må beklage at jeg ikke har vært veldig flink til å rapportere de to siste dagene. Det har både vært mye å gjøre, samtidig som jeg er veldig sliten. I dag har Fædrelandsvennen (regionsavis for Sørlandet) en artikkel om meg fra forhandlingene. Her kommer det ganske klart fram hva jeg føler. Jeg limer derfor inn den teksten her. Jeg beklager om leserne blir demotivert.  Klimaforhandlingene i København har nok vært de mest krevende og ekstreme i FN på veldig lang tid. Jeg håper derfor at ingen blir skremt fra å søke om å være ungdomsdelegat i andre FN forhandlinger, heller ikke klimaforhandlinger. For det er veldig givende, selv om disse har vært svært krevende og frustrerende.

– Jeg har vært på gråten et par ganger

Foto: Hilde Moi, Fædrelandsvennen
Foto: Hilde Moi, Fædrelandsvennen

– Forhandlingene er på randen av sammenbrudd. Det mener Malin Jacob fra Kristiansand, som er en av ungdomsdelegatene til Norge under klimatoppmøtet i København.

KRISTIANSAND/KØBENHAVN: – Jeg er veldig fortvilet. Det er krise. Forhandlingene har ikke brutt sammen enda, men det er på randen av sammenbrudd, sier en frustrert Malin Jacob, nestleder i Natur og Ungdom og en av Norges ungdomsdelegater under klimatoppmøte i København, til fvn.no.

Blir ingen avtale
Og mye av problemet er de store motsetningene mellom i-land og u-land. U-landene er nemlig livredde for å miste Kyoto-avtalen.

– Forslaget fra danskene som det kan bli forhandlet videre på, kan bety at man tar livet av hele Kyoto-avtalen. Det som er problemet med det, er at vi da ikke har noen bindene avtale. For det blir ingen ny bindene avtale her i København, forteller en oppgitt og sliten Jacob.

Hun mener at det faktum at i-landene nekter å sette seg en høyere ambisjon med tanke på utslippskutt gjør det hele ekstra vanskelig.

– Mistilliten mellom fattige og rike land er helt enorm, forteller Jacob.

– Hvordan er det da for en miljøforkjemper som deg å være tilstede når ting ikke går fremover?

– Jeg er kjempefortvilet. Det er nesten så jeg har vært på gråten et par ganger bare i dag. Det er så vondt.

Sliten og demotivert
Det er per nå lagt frem to tekster som kan legge grunnlag for videre forhandlinger. Men ifølge Jacob er problemet at man ikke klarer å velge hvilke av de to tekstene det skal forhandles videre på.

– Den teksten burde egentlig vært ferdig i dag, så kunne man finpusset i morgen, og vedtatt den på fredag. Men når man ikke engang er enig om fremgangsmetoden, så kommer man ingen vei, påpeker Jacob.

Lange dager på klimatoppmøte tar på for Jacob. Og at forhandlingene heller ikke ser ut til å gi noen uttelling gjør det ikke noe enklere.

– Jeg er kjempesliten. Jeg har vel hatt tre-fire timer søvn de fem siste nettene. I tillegg får man i seg lite mat, og sånt tærer jo på kreftene. Og det at forhandlingene står så stille er jo demotiverende, sier Jacob.

– Går dårligere enn forventet
Onsdag ankom også Norges statsminister Jens Stoltenberg klimatoppmøte. Men Jacob har liten tro på at Norge kan få noen avgjørende rolle med tanke på å få til en avtale.

– Det er nok ikke Norge det står på nå. Vi kan sikkert legge flere penger på bordet, men det vil ikke dra forhandlingene i havn. Jeg tror nok Jens (Stoltenberg, red.anm) ville være den reddende engelen, men nå kan ikke Norge leke supermakt, konkluderer Jacob.

Onsdag kveld ser hun nokså svart på situasjonen.

– Jeg har hatt forventninger til dette møtet. Jeg hadde ikke forventet at det ble min drømmeavtale, men dette går enda dårligere enn jeg trodde, sier en fortvilet Jacob.

Men selv om alt står i stampe, og det ikke ser ut til å komme noen bindene avtale ut av klimatoppmøte, så har ikke Jacob helt gitt opp.

– Alle statslederne er jo her, og jeg tror ikke de vil at dette møte skal ende som en kjempefiasko. Kanskje kan de få til en avtale som det går an å bygge videre på til våren, fastslår nestlederen i Natur og Ungdom.

Stillestående forhandlingskaos

Det er få dager igjen av klimaforhandlingene i København. Tiden er i ferd med å renne ut. I morgen kommer 120 statsledere til byen. Forhåpentligvis har de noen hjelpsomme verktøy med seg i bagasjen.

_MG_0072

Forhandlingene har de siste dagene møtt på store utfordringer. Dagen i går sto nærmest stille, og ga heller ingen resultater. I dag har man heller ikke sett de store fremskrittene. I morgen starter høynivået av konferansen, statslederne kommer. Mange setter nå sin lit til statslederne, i håp om at de kan klare å ro forhandlingene i havn.

Store hull

Det har i dag blitt lagt frem to nye tekster. En tekst på hva man kaller felles visjon, og en på sporet for de landene som har forpliktelser gjennom Kyoto-protokollen. Begge tekstene er preget av store hull. Teksten fra Kyoto-sporet skulle være utgangspunktet for statslederne i morgen. Enkelte land har uttrykt at denne teksten ikke kan sendes over på ministernivå. Både Kyoto-sporet og konvensjonssporet jobber nå på spreng for å få tekstene klare, før høynivået starter i morgen. Det er stor uenighet om alle de viktigste spørsmålene i tekstene.

Strid om ‘Kyoto’

Mange utviklingsland har vært svært opptatt av at den eksisterende klimaavtalen, Kyoto-protokollen, skal få sin andre forpliktelsesperiode i Danmark i år. Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm ser på dette som svært usannsynlig. Det viktige for henne nå er at man får en troverdig fortsettelse av prosessen rundt Kyotosporet og sporet man startet på Bali for to år siden. De afrikanske landene har presset hardt på at prosessen rundt videreføring av Kyoto-protokollen ikke kan begraves, da dette er den eneste bindene klimaavtalen verden har. Hanne Bjurstrøm tror afrikanerne kommer til å reise skuffet hjem fra København, dersom de tror at dette skal avgjøres de neste tre dagene.

I dag har man hatt en formell åpning av høynivået av toppmøtet. Ban Ki Moon, Yvo de Boer, Wangari Maathai og Storbritannias prins Charles talte til forsamlingen. Budskapet fra alle er klart; vi har dårlig tid, dette er vår tids største utfordring og Københavnforhandlingene er en unik mulighet.

Sikkerheten skjerpes

Som en følge at 120 statsledere befinner seg i ett og samme bygg, skjerpes nå sikkerheten. Samtidig har FN latt alt for mange mennesker registrere seg til å delta på konferansen. Dette fører nå til at nærmere 70 prosent av sivilt samfunn blir stengt ute fra forhandlingene onsdag og torsdag. 7000 av de 20 000 observatørene får slippe inn disse to dagene. På torsdag får kun 1000 stykker fra hele verden delta. Siste dagen er det 90 stykker.

NGO-er stenges ute

De landene som er dårligst representert ved konferansen, er gjerne de som er fattige og mest sårbare for klimaendringer. For disse landene er de internasjonale organisasjonene enormt viktig, ettersom de taler deres sak. Det gjør det rett og slett enklere for de landene som har dårlige baktanker, eller ikke ønsker å bidra – til å gjøre nettopp det.

President for forhandlingene, Connie Hedegaard, sa i går kveld at man kan takke sivilt samfunn for at vi er her vi er i dag med klimaforhandlingene. Folket setter et enormt press opp mot partene, og bidrar til å få forhandlingene fremover. Likevel velger FN å stenge ute NGO-er.

Norsk ungdom møtte Støre i København

Det er flere ungdommer fra ulike organisasjoner i København. I går møtte vi tilfeldigvis utenriksminister Jonas Gahr Støre.

P1000776

Det er mange som må ri sin kjepphest i disse forhandlingene, og det er mange om benet om å få frem sine hjertesaker. Norsk ungdom har også sine saker de jobber opp mot. Vi har dessverre i det siste følt at det er vanskelig å bli hørt, i mengden med alle stemmer.

Vi hadde derfor i går invitert miljøvernminister Erik Solheim til et møte med norsk ungdom. I siste liten, da vi planla hva vi skulle si til ministeren fikk vi en  telefon. Erik Solheim kunne ikke møte oss likevel. Som dere kan lese i tidligere blogginnlegg, var gårsdagen ganske kritisk. I det vi pakker sammen for å gå, kommer en kjent mann ut døren ved siden av oss. Det var Jonas Gahr Støre. Han hadde akkurat lagt frem en rapport sammen med Al Gore, og var i godt humør. Som de engasjerte ungdommene vi er, lot vi ikke denne sjansen gå fra oss. Nå kunne vi jo fortelle Støre hva vi egentlig skulle fortelle Solheim.

Sammen gikk vi bort til utenriksministeren. Han møtte oss med følgende hilsen: «Hallo norsk ungdom». Vi hadde laget et notat med punker som vi mener bør være viktige fokus for Norge, slik som forhandlingssituasjonen er nå;
Norge må bidra til å minste det enorme gapet mellom fattige og rike land som vi har sett de siste dagene. Ved siden av det mener vi det er viktig at Norge gir klare signaler om at de ønsker å bevare Kyoto-protokollen, da denne er den eneste juridisk bindende avtalen vi har.

Støre er som politikere flest, og er flink til å lure seg unna de vanskelige spørsmålene. Men han lovet å ta notatet vårt med videre til de andre ministerne, og at han skulle sørge for at Norge skulle bidra til å miske gapet mellom de rike og fattige landene.

P1000779

I dag har vi også møtt 5 medlemmer av energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her tok vi opp de samme politiske punktene, som med Støre. Men også den vanskelige situasjonen for organisasjonene nå (NGO).  80% av NGOene får ikke komme inn på konferansen. Det er rett og slett ikke plass. FN har latt alt for mange få registrere seg, og nå kommer bare 7000 fra hele verden inn i dag og i morgen. Kun 1000 stykker fra hele verden på torsdag, og kun 90 stykker på fredag.