I dag har igjen vært en bra møtedag. Uten felles åpningsseremoni spredte deltakerne på WUF seg utover ulike seminarer og kaoset glimtet med sitt fravær.
Jeg var på treningen «How to effectively incorporate sustainability into urban governance» og seminarene «Balanced participation of men and women – a basis for economic development» og «Safety and the urban spaces: targeting fear and insecurity (in Latin-America)«. Særlig det siste seminaret var veldig spennende.
Tilstede var Verdensbanken, UN Habitat og ulike bystyrerepresentanter fra Honduras, Chile, Brasil, Colombia og Mexico. Eneste problem er at forumet denne uken er mye mer formelt enn WUYA. Det en mister da er tid til spørsmål og deltakelse. Folk er også mye reddere for å stille kritiske spørsmål, så det har litt lett for å bli topptunge møter der alle initiativ blir lagt frem som best practises.
Likevel. Dagen har vært bra. Og enda bedre ble den mot slutten!
Klokken 19 dro jeg endelig fra forumet etter plenty med møtetimer. Jeg bestemte meg for å ta gratisbussen som skysser deltakere mellom venuen og sentrum og å gå det siste stykket til hotellet i stedet for å finne en taxi. Det var ingenting å angre på, for å si det sånn: Når tusenvis av mennesker skal busses gratis må Rio tydelgivis sette inn alle ressurser. For vips så havna jeg og en bunch med spansktalende menn i en dødspipa van! Vi snakker barskap, glass i taket og discolys! Hahaha.
Enda bedre ble det da det viste seg at mine medpassasjerer var bystyret i Bogotá, Colombia. Gjett om de synes det var tøft å treffe på en tidligere utvekslingsstudent til det offentlige universitet i byen deres på et sånt sted! Jajje men. Og vips så ble jeg invitert med på Bob´s beste cheeseburger også. Visittkortene fløy over bordet og neste gang jeg er Colombia har jeg fått streng beskjed om å besøke ungdomsprosjektene til bystyret i Sør-Bogotá.
WUF gir – og jeg tar imot. Kanskje får jeg gi et kritisk spørsmål tilbake one of these days …
