LNUs uformelle informasjonskanal

En pinlig affære

Dagens første workshop; Kriminalisering av smitteoverføring av hiv, er dette hva kvinner virkelig trenger? Hvordan kan dette bli en pinlig affære for to kvinner fra verdens beste land å leve i? La oss ta det hele fra starten:

Temaet tok for seg hvordan lover som kriminaliserer smitteoverføring av hiv er en dårlig løsning for kvinner i Afrika sør for Sahara. Følgende 10 punkter begrunner dette:

  1. Kvinner får ikke tilgang til hiv prevensjon, behandling og omsorgstilbud, inkludert hiv testing. Frykt for straffeforfølgelse, vold og isolasjon fra familie og samfunnet fører til at kvinner ikke tør å oppsøke helsetilbud. Konsekvenser av dette går også utover deres barns helse, blant annet ved at hiv smittede kvinner kan overføre smitten til barn.
  2. Kvinner får oftest skylden for overføring av hiv. Som regel er kvinner de første til å oppsøke helsetilbud. Derfor er de også de første til å teste. Menn velger sjelden å følge sin partners oppfordring til å gjøre det samme, og vil gi kvinnen skylden for å bringe hiv inn i familien.
  3. Kvinner er mer utsatt for hiv relatert vold og misbruk. Forskning viser at hiv positive kvinner er 10 ganger mer utsatt for vold og misbruk enn hiv negative kvinner. Oftere og oftere ser vi at hiv positive kvinner blir drept av sine partnere for å ha ”brakt hiv inn i familien”.
  4. Kriminalisering beskytter ikke kvinner mot vold. Seksuell vold, også mellom gifte, gjør kvinner utsatt for hiv smitte. Beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep fungerer ofte dårlig i utgangspunktet, og medisinsk hjelp og behandling følges ikke opp. Kriminalisering i seg selv vil ikke gi mer beskyttelse overfor kvinner som i utgangspunktet ikke får den hjelpen de trenger. Kriminalisering gir dem bare en ny byrde.
  5. Kvinners rettigheter til å ta informerte valg om sin seksuell helse problematiseres. På grunn av mannsdominerte strukturer er kvinner ofte ikke i stand til å ta de valgene de selv ønsker i forhold til egen seksuelle helse. Mangel på informasjon gjør dette enda vanskeligere. Kriminalisering begrenser mulighet til å ta egne informerte valg av frykt for å bli straffeforfulgt.
  6. Kvinner er mer utsatt for å bli straffeforfulgt. Siden kvinner ofte kjenner sin status først, blir de mer utsatt for å bli straffeforfulgt for mulig overføring av smitte til andre. Å kjenne sin status er nødvendig i forhold til anmeldelse og straff. Kvinner har oftest dårligere tilgang til juridisk støtte og hjelp og en rettferdig saksgang.
  7. Noen kvinner kan bli straffet for smitte fra mor til barn. Noen lover innebærer straff for smitte gjennom svangerskap og amming. For kvinner som lever med hiv, men som ikke har tilgang til medisiner, prevensjon eller helsetilbud, blir svangerskap og amming en kriminell handling.
  8. Kvinner gjøres mer utsatt for hiv smitte. Dårlig tilgang til helsetilbud og informasjon, og frykt for å bli straffeforfulgt, gjør det enda vanskeligere for kvinner å ta ansvar for egen seksuelle helse, som igjen utsetter dem for smitte.
  9. Spesielt sårbare og marginaliserte kvinner blir enda mer utsatt. Lesbiske, sex arbeidere og sprøytenarkomane har i utgangspunktet dårlig tilgang til helsetilbud, testing, behandling og støtte i mange land fordi deres status allerede er kriminalisert. Kriminalisering av hiv smitte vil gjøre disse kvinnene enda mer utsatte og gjøre det enda vanskeligere for dem å få den hjelpen de trenger.
  10. En menneskerettighets basert respons til hiv er mest effektiv. Å kriminalisere overføring av hiv gjennom    lovverk setter menneskerettigheter på spill og utsetter spesielt kvinner for større risiko og sårbarhet.

Det var pinlig å sitte på denne workshopen og vite at Norge nettopp har en lov som kriminaliserer hiv-positives seksualliv, uansett om smitteoverføring finner sted eller ikke. Forskjellene i Nord og Sør er store og det er ulike utfordringer i arbeidet med hiv/aids. Norge engasjerer seg sterkt på den internasjonale arena og kjemper kampen utad, men i eget land holder vi fortsatt fast på denne loven…det er pinlig! En delegat fra Finland delte erfaringer med kriminalisering i eget land og sa hun savnet å høre mer fra Norge og Sverige som har tilsvarende lover som kriminaliserer hiv positive. På denne oppfordringen måtte vi gripe anledningen til å si at vi representerer 500 000 barn og unge i Norge, et av verdens beste land og leve i, men også et land som er eksportør av stigma i kampen mot hiv/aids. En pinlig sannhet!

Vi benyttet selvsagt anledningen til å vise at norske barn og unge tar opp kampen mot kriminalisering i eget land gjennom kampanjen hiv=ingen forbrytelse! Det hører også med til historien at Sverige fulgte opp med pinlige historier fra eget land om kriminalisering gjennom sitt lovverk…

Kan det være på tide at ungdom i de nordiske landene går sammen om å bekjempe stigma og diskriminering av hiv positive gjennom sine lovverk?!

Anine og Marit