Keep your promises and make them true!

Vi la frem sluttdokumentet vårt i går; Keep your promises and make them true! I løpet av det neste døgnet skal landene bli enige om hvilke anbefalinger de vil lytte til og gi videre til FNs generalforsamling.

Å få inn nye anbefalinger etter at myndighetene har jobbet med egne prioriteringer en stund er krevende. Det er likevel mulig, innen for eksempel bærekraftig utvikling ble det opprinnelige utkastet vraket og en tok heller utgangspunkt i forslaget fra organisasjonene. Utrolig kult!

Ambassaden i Mexico ved fungerende ambassadør Øyvind Haugen la frem Norges posisjon, og han snakket blant annet om hvor viktig det er å ha et godt samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjonene og å ha en helhetlig og tversektoriell ungdomspolitikk. Vakkert!

Det er synd at Fortsett å lese «Keep your promises and make them true!»

Anbefalinger fra World Youth Conference

14 sider med anbefalinger over 12 tema er vedtatt og er klare til å presenteres på myndighetsforumet. Debatten og forslagene har handlet om barn og ungdoms hverdag i bred forstand. Mengden forslag og innlegg har også vært av det lengre slaget; 5 timer på overtid, men vi kom i mål!

Her er noen av anbefalingene som er med videre: Fortsett å lese «Anbefalinger fra World Youth Conference»

Dag 2: Say it aloud!

Internasjonale møter byr på noen utfordringer med tanke på møtekultur og hvordan en kommer frem til ting. En må regne med at alt tar ekstremt lang tid, men ellers er det som et hvilket som helst annet møte der en skal komme opp med en plan, eller en erklæring som det heter på møtespråk. Som Jens og Julie sa etter å ha vært ungdomsdelegater til FNs generalforsamling i fjor; en må se på det som et stort landsmøte. World Youth Conference er ikke noe unntak.

Åpningen av forumet (som foregår i Léon – noen timer fra Mexico City) var lagt til en av Mexicos mest populære hanekamp-arenaer. Stemningen var god, helt til to av paneldeltakerne havnet i en åpen krangel med de mexicanske tilhørerne om urbefolkningens rettigheter. Dette er åpenbart et sårt tema, for mens en av deltakerne i panelet kunne fortelle at toleranse er viktig, ungdomsinnflytelse er topp og ungdom har en viktig stemme, kunne representanten fra urbefolkningen i Mexico fortelle om en ganske annen virkelighet.

Det er ikke et målbart tusenårsmål på deltakelse  – og bra er kanskje det, for i alle tusenårsmål må retten til deltakelse være et gjennomgående tema. Medvirkning innebærer så mangt, men grunnleggende sett handler det om at barn og ungdom er aktører med rettigheter som skal få påvirke det som påvirker seg. Om det handler om egen helse, skolehverdag eller hvordan vi skal løse klimakrisen.

God medvirkning er å ha kunnskap om egne rettigheter, muligheten til å utøve de og, i motsetning til bare deltakelse, at medvirkningen fører frem til noe. Den første arbeidsgruppen jeg deltok på handlet om deltakelse i bred forstand. Say it aloud! er mottoet for forumet, og med god inspirasjon fra åpningen og konfliktene mellom majoritet og minoritet, vil makt og avmakt bli grundig diskutuert i dagene fremover.

LNU på World Youth Conference

I dag åpnet World Youth Conference i Mexico. Konferansen innleder FNs ungdomsår for dialog og forståelse og er, kort fortalt, en møteplass for ungdom og ungdomsorganisasjoner som krever en mer rettferdig verden – og som er lei av å vente.

300 ungdommer fra Nord og Sør skal i løpet av uka komme frem til hvordan vi kan nå tusenårsmålene innen 2015.

Målene er i seg selv tydelige nok, som for eksempel å gi alle en grunnopplæring. At 60 millioner jenter ikke får skolegang handler imidlertid om mer enn bare ressurser til skoler og lærere: Vel så mye handler det om at jenter og gutter skal ha de samme rettighetene og oppleve en hverdag fri for vold og diskriminering.

Tusenårsmålene ble vedtatt av 189 land i år 2000. 8 hovedmål skal nås innen 2015, blant annet mot ekstrem fattigdom, sult og dødelige sykdommer, og for likestilling og miljø. I september skal FNs generalforsamling drøfte en handlingsplan frem til 2015. Mange – om ikke alle, av tusenårsmålene kan nås, men det krever forpliktelser og innsats fra land i både Nord og Sør.

Tusenårsmålene er myndighetenes ansvar, men deltakelse og eierskap hos ungdom er avgjørende for å lykkes: Halvparten av verdens befolkning er under 25 år, og av 1 milliard mennesker i utviklingsland er 85 prosent mellom 15 til 24 år.

Eierskap, helhet og forpliktelse er mine nøkkelord for møtet, og arbeidsgruppene jeg vil delta på er utdanning, helse og deltakelse, med utgangspunkt i det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet til LNU. Jeg har også fått gode innspill fra LNUs arbeidsgruppe på FN-spørsmål.

World Youth Conference består av en NGO-del, et sosialt forum og et myndighetsmøte mellom verdens ungdomsminstere. På NGO-forumet deltar Nina Langslet fra Framfylkningen og Bjarne Dæhli fra LNU. Ungdomsministerne skal vedta en handlingsplan som skal legges frem for statslederne om ungdom og tusenårsmålene i New York i september.

Se også: World Youth Conference – behind the scenes

Då Frikk fekk klimaleiaren til å gråte

Foto: Changemaker

Denne veka er Frikk og Jon-Andrè frå Changemaker på klimaforhandlingane i Bonn. Changemaker er del av YOUNGO, nettverket for ungdomsorganisasjonar som tek del i forhandlingane. Onsdag møtte  ulike interessegrupper i forhandlingane Christiana Figueres. Ho vart 1. juli tilsett som leiar for klimasekretæriatet under Klimakonvensjonen. Det er altså ho som har hovudansvaret for alt som skjer – og ikkje skjer – i forhandlingane. På Changemaker-bloggen fortel Frikk kva som skjedde då han stile spørsmål til Figueres:

«Det var eg som skulle få snakke på vegne av YOUNGO. Dette var innlegget eg gav:

YOUNGO want to congratulate you with the new position in the secreteriat, and we look forward to work with you.

You have agreed and met YOUNGO on many occasions and we thank you for the constant support you have shown for the participation of young people. Now we would like to ask you what you think the role of young people and youth organisations should be to support the processes in the coming months leading to the COP16 and beyond towards the COP17 and hopefully the adoption of a fair adequate and legally binding agreement?

The second issue that we would like to rise is this: Young people attending the COPs in Bali, Poznan and Copenhagen, and millions of young people around the world, were disappointed in the failure to commit to solving the climate crisis. What could you tell us to help us keep faith in these processes and be confident that our survival is ensured?

Det var stille i bort mot eit minutt etter på. Lenge. Figueres, som spørsmålet var retta mot, hadde begge auga retta mot bordkanten, og gjorde ikkje signal til at ho ville snakke. Folk starta å snakke med kvarandre. Nokon lo litt. Ho løfta auga alvorleg. Starta å gråte. Eg fekk tårer i auga. Men eg grein ikkje, det vil eg påstå.

Ho starta å snakke. Alle var stille. Ikkje ei tekstmelding vart sendt i denne stunda. Vi veit at ansvaret ligg hos oss. Pause. Menneskeheita har gjennom generasjonar påverka miljøet rundt oss. Men utan å vite det. Vi fortsetter i det same sporet. Men våre øydeleggingar er værre. Det er likevel ikkje dette som skiller oss frå fortidas generasjonar, seier ho. Vi er klare over kva verkadar dette har. Vi veit. Likevel fortsetter vi. Klimaendringane er ikkje, som før, berre eit spørsmål for Bangladesh. Det gjeld alle, seier ho. Det er miljøspørsmål eg har jobba med heile mitt liv. Artar som har levd i millionar av år har blitt utrydda på ein generasjon. Når det kjem til spørsmålet reist av YOUNGO, er eg ikkje sikker på framtida. Eg kan ikkje forsikre at forhandlingane sikrar dykkar overleving, men eg håpar det. Det stilnar. Vidare seier ho at ungdommens rolle i forhandlingane er heilt essensiell. Det er ungdommar, saman med komande generasjonar, som vil føle konsekvensane av det vi presterar i desse forhandlingane.

Ho ser i papira sine. Eg har, som regelverket tilseier, stilt ho to spørsmål. Eg hadde likevel sendt inn tre spørsmål i tilfelle eit av spørsmåla ville bli besvart tidlegare i bolken. Det siste spørsmålet, altså spørsmålet vi ikkje fekk stille, tok ho opp. Ho kunne opplyse om at det arbeidast hard for å sikre kapasitetsbyggin på klima for nettverk i utviklingsland. Ungdom, og spesielt ungdom frå utviklingsland, spelar ei sentral rolle i forhandlingane om vår tids viktigaste utfordring.»