I går var vår første dag i generalforsamlingen. Alle landene hadde korte taler om dagens tema: sosial utvikling.

Talen som gjorde mest inntrykk på meg var det en dame fra Sudan som holdt. Hun snakket om fred og om fattigdom. Jeg satt bak i salen og hørte på, og det var så vidt jeg klarte å holde tårene tilbake. Ikke fordi hun kom med hjerteskjærende beskrivelser av barn som tørster ihjel i sin mors armer, guttebarn som kiddnappes og tvinges til å drepe sin egen familie, eller foreldre som dør vel vitende om at deres datter på fire år må klare seg selv fra nå av. Det var ikke det som gjorde det.

Det som gjorde at tårene presset på var at mens denne kvinnen fra et land herjet av krig og fattigdom talte, satt representantene fra de landene i verden som kunne hjulpet alle disse menneskene hvis de ville i salen.

De satt i salen, stirret fremfor seg og øvde på sine egne innlegg.

Skrevet av: Elisabeth Løland

jeg heter Elisabeth, men de fleste kaller meg for Ella. Jeg reiser til Fns generalforslamling denne høsten for å representere LNU der. bare ta kontakt hvis du har tips til arbeidet: Ella@krfu.no

Her er flere artikler (8) Elisabeth har skrevet for LNU Blogg.