Kristen? Vennligst forlat området.

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 22.12.10 og er hentet fra verdidebatt.no

Ja til segregering, men ikke i storefri. Skolelaget på Tjodalyng barne- og ungdomsskole ble kastet ut av både rektor og enhetsleder for oppvekst i kommunen.

Kristent organisasjonsarbeid er noe av det mest ekskluderende du kan holde på med. Derfor ble Skolelaget på Tjodalyng rettmessig kastet ut, etter tips fra en bekymret foresatt. Kommunen begrunnet det godt, segregering i skoletida skal vi ikke ha noe av. Med vennlig hilsen og finn dere en annen plass å være – menighetssenteret for eksempel. Her kan dere møte folk i samme situasjon og få god mat og godt drikke attpå!

Gudshjørne? Jeg har et annet forslag. Etter noen år med røykfrie skoler står det ett og annet røykehjørne ledig. Kanskje laget kunne gjøre det om til et slags gudshjørne? Så kunne vi fått dem litt på avstand liksom, samtidig som vi hadde godt oppsyn med spetakkelet de holdt på med.

Uakseptabelt. Nestleder i Krfu sier det hele skyldes et ønske om avkristning. Jeg er helt enig med Lina Bringsli i at forbudet er totalt uakseptabelt. Dessverre er tilfellet i Larvik en av mange der barne- og ungdomsfrivilligheten rammes av sneversynte skoleeiere. Det til tross for at organisasjonene heies fram som viktige fritidstilbud i både barne- og ungdomspolitikken og i frivillighetspolitikken som Stortinget har bestemt.

Til jul ønsker jeg meg en politiker fra Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt for eksempel, som sier at «JO! Sjølv om vi har kutta ned på antall dager med politisk fravær fra organisasjonsarbeid, er vi fortsatt for elever med ei aktiv fritid. Vi skjønner at det som skjer på skolen og utenfor skolen henger i hop. Vi skal sjølvsagt komme med en tydeligere bestemmelse som gjør det mulig for alle skoleeierne å se at organisasjonene er viktige i opplæringen, om det er i opplæring i deltakelse, opplæring i å bry seg, opplæring i å skape enda mer samfunnsengasjement, eller opplæring i å tenke sjølv og på andre.»

Mer ekskludering. Å være trygg på egen tro og identitet er en forutsetning for å snakke om tro i det offentlige rom, og det trenger vi sannelig mer av. Frivilligheten kan spille på lag, men å forby trosorganisasjoner har motsatt effekt. Det blir mer ekskludering av slikt, ikke mindre.

Enhetsleder for oppvekst i Larvik, Sissel Gro Johnson, har sikkert de beste intensjoner. Men å tro det er dette som skal til for at «skolen skal bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet», er med all respekt å melde en grov feilslutning.

Like feilaktig er den underliggende tonen om at aktiviteten Laget holder på med er ekskluderende i utgangspunktet. Og det får de heller gjøre på fritida. På menighetshuset.

Innlegget stod på trykk i Vårt Land 22.12.10 og er hentet fra verdidebatt.no

Laget i skoLen
Kristent organisasjonsarbeid er
noe av det mest ekskluderende
du kan holde på med. Derfor ble
Skolelaget på Tjodalyng rettmessig
kastet ut, etter tips fra
en bekymret foresatt. Kommunen
begrunnet det godt, segregering
i skoletida skal vi ikke ha
noe av. Med vennlig hilsen og
finn dere en annen plass å være
– menighets senteret for eksempel.
Her kan dere møte folk i
samme situasjon og få god mat
og god drikke attpå.
Gudshjørne? Jeg har et annet
forslag. Etter noen år med
røykfrie skoler står det ett og annet
røykehjørne ledig. Kanskje
laget kunne gjøre det om til et
slags gudshjørne? Så kunne vi
fått dem litt på avstand liksom,
samtidig som vi hadde godt
oppsyn med spetakkelet de holdt
på med.
Uakseptabelt. Nestleder i
KrFU sier det hele skyldes et
ønske om avkristning. Jeg er
helt enig med Lina Bringsli i
at forbudet er totalt uakseptabelt.
Dessverre er tilfellet i Larvik
en av mange der barneog
ungdomsfrivilligheten rammes
av sneversynte skoleeiere . Det
til tross for at organisasjonene
heies fram som viktige fritidstilbud
i både barneog
ungdomspolitikken
og i frivillighetspolitikken
som Stortinget har
bestemt.
Til jul ønsker jeg meg en
politiker fra Kunnskapsdepartementet,
Lisbet Rugtvedt
for eksempel, som sier at «JO!
Sjølv om vi har kutta ned på
antall dager med politisk fravær
fra organisasjonsarbeid, er
vi fortsatt for elever med ei aktiv
fritid. Vi skjønner at det som
skjer på skolen og utenfor skolen
henger i hop. Vi skal sjølvsagt
komme med en tydeligere
bestemmelse som gjør det
mulig for alle skole eierne å se
at organisasjonene er viktige i
opplæringen, om det er i opplæring
i deltakelse, opplæring i
å bry seg, opplæring i å skape
enda mer samfunnsengasjement,
eller opplæring i å tenke selv og
på andre».
Mer ekskludering. Å være
trygg på egen tro og identitet
er en forutsetning for å snakke
om tro i det offentlige rom, og
det trenger vi sannelig mer av.
Frivilligheten kan spille på lag,
men å forby trosorganisasjoner
har motsatt effekt. Det blir
mer ekskludering av slikt, ikke
mindre .
Enhetsleder for oppvekst i
Larvik, Sissel Gro Johnson,
har sikkert de beste intensjoner.
Men å tro det er dette som
skal til for at «skolen skal bidra
til å utjevne forskjellene i
samfunnet », er med all respekt
å melde en grov feilslutning.
Like feilaktighet er den underliggende
tonen om at aktiviteten
Laget holder på med er
ekskluderende i utgangspunktet.
Og det får de heller gjøre
på fritida . På menighetshuset.

På riktig vei inn i fremtiden

I en by hvor vold, rusmisbruk og prostitusjon er en del av livet til mange, er det viktig at det noen tar tak i problemene som finnes. TESIS er en organisasjon som har sett nødvendigheten i å hjelpe folk på riktig vei og det er tydelig at deres arbeid er viktig i ulike samfunn, skriver utvekslingsdeltaker Linda Melling Øiehaug. Fortsett å lese «På riktig vei inn i fremtiden»

Kjære Erik Solheim – vi er bekymra

Fra ungdomshjørnet i møte mellom Solheim og sivilsamfunn.

I dag skulle jeg stille spørsmål til Miljø- og Utviklingsminister Erik Solheim. Det ble mer frustrasjon og bekymring, enn spørsmål. Noe fullgodt svar fikk jeg heller ikke naturligvis. Men her er i hvertfall spørsmålet, så får vi kanskje svaret i morgen?

Fortsett å lese «Kjære Erik Solheim – vi er bekymra»