Trøtt ungdomsdelegat takker for seg

Det ble dramatisk de siste 24 timene. Men nå har det altså skjedd. Et vedtak har blitt gjort og Klimatoppmøtet i Cancún er over. Det ble vedtatt som et konsensus-vedtak. Altså et vedtak der alle er enige. Men alle var ikke enige. Bolivia «blokket» vedtaket, og stilte seg helt imot. Men stod alene.

Det ble avgjort at ikke Bolivia skulle få holde resten av landene i det som ble kalt «veto-gissel». I FN er det nemlig sånn at alle skal være enige, men denne gangen var det ett land som ikke var enig. Det var tydeligvis ikke nok. Hva dette får å si for fremtidens FN-avgjørelser og forholdet mellom Bolivia og andre land er selvfølgelig veldig usikkert.

Avtalen sier i hovedsak at man skal bli enige om en bindende avtale på neste klimatoppmøte, i desember 2011 i Sør-Afrika. Teksten inneholder mye politikk også, som man faktisk da har blitt enige om (utenom Bolivia). Det har vært store framskritt på klimatilpasningstiltak og på finansiering av disse tiltakene. Det har omtrent ikke vært noen framskritt på mengde utslippskutt og de planlagte kuttene er fortsatt tonnevis unna det virkeligheten og forskningen sier må til for å forhindre farlige klimaendringer. Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode er ferdig i 2012. Det ble ikke enighet om en ny forpliktelsesperiode etter det, men det ble enighet om at man skulle komme til enighet om det så fort som mulig…

Det er altså ikke så mye å rope hurra for på innhold. Men det vi kan rope litt hurra for er at så mange land har blitt enige om viktige temaer innenfor klimaarbeidet. Og at stemningen er generelt utrolig mye bedre enn på samme tid i fjor da København-skandalen preget verdens nyheter. Nå er vi på vei mot noe sammen, nå vil alle bidra. Hvordan Bolivia vil finne sin plass i dette er uvisst. Bolivia har en viktig prinsipiell stemme, men viste seg ganske dårlige på forhandlingsforståelse og min personlige mening er at jeg tror de hadde hatt større mulighet til å være en progressiv del hvis de hadde gått med på enigheten og samtidig påpeke sterkt at dette langt i fra er nok.

Klimatoppmøtet er i alle fall ferdig, og det er en ting som står fram som viktigere enn noensinne. Politikerne og forhandlerne som er i møtene må ha sterkere krav fra sine respektive land opp mot forhandlingene. Vi må sørge for at Norge tvinges til å være langt mer ambisiøse både i forkant og i løpet av toppmøtet neste år, enn det de har vært i år. Dette kan ungdommen bidra til. Jeg håper vi alle sammen vil pushe på. Det haster mer og mer for hver måned som går. Og hadde flere land vært ambisiøse, kunne vi kanskje ha fått med Bolivia også.

Konklusjon: Vi er helt middels fornøyd, i hvertfall ikke misfornøyd. Det er en start på veien mot noe som må være mye større.

Nå har jeg ikke sovet på 21 timer, klokka er 04.00 på morgenen. Jeg ligger nesten over tastaturet. Jeg tar ferie, det håper jeg alle andre også skal gjøre snart. For skal vi forandre norsk og internasjonal klimapolitikk i 2011 også, trenger vi å slappe av litt. God jul!

Skrevet av: Markus Nilsen

Er leder i Changemaker og LNUs klimadelegat under COP16 i Mexico, desember 2010.

Her er flere artikler (6) Markus har skrevet for LNU Blogg.