LNUs uformelle informasjonskanal

Konkurranse: Hvorfor skal ungdom bry seg om hiv?

Si din mening om hvorfor ungdom skal bry seg om hiv!
Mandag neste uke kårer LNU det beste svaret – vinneren får en flunkende rød iPod (PRODUCT) RED!

Mange mener det er helt åpenbart at ungdom må bry seg om hiv og at ungdom må ta ansvar for egen og andres helse. Mange mener også at ungdom må få være med å bestemme hvordan man skal jobbe med hiv, mens andre ikke skjønner poenget. Hvorfor mener DU at ungdom skal bry seg om hiv? Er det så nøye?

(Vi leser alle svar som blir postet i kommentarfeltet under og på vår kampanjeside på Facebook)

  • http://profiles.google.com/marieoteliethorstensen Marie Thorstensen

    Hvor skal man svare på denne konkurransen?

    • Karianne

      Vi leser svarfelt både på LNU- bloggen og facebook siden for Hiv=ingen forbrytelse. Lykke til!

  • Anette Ramstad

    Ungdom bør bry seg om HIV slik at de som lever med smitte, ikke lenger blir stigmatisert i samfunnet og må leve med fordommer som grunner i uvitenhet. Så lenge det fortsatt finnes mennesker som er redd for å omgås HIV-smittede, er det ikke nok iformasjon om HIV og de som lever med det.

    Det er også viktig at unge bryr seg om HIV for å hindre at man utsetter seg selv for smittefare, spesielt i miljøer som er spesielt utsatt.

    Det er for ille at HIV-smittede skal føle seg diskrimenert og stigmatisert i 2011. Derfor bør unge engasjere seg.

  • Anthony

    det dreper!

  • Lina Dahle

    Fordi ungdom er de som blir smittet, og hvis hiv-viruset kommer seg inn i miljøet til norske ungdom som har sex uten kondom (som er helt sinnsykt mange i norge) så har vi et stort problem. Hiv er noe som har gått fra å være en dødelig sykdom til en kronisk sykdom. OG, når du blir venn med en som er hiv-positiv, så kan det være greit å huske på at det er umulig å bli smittet via spytt. Ungdom generelt bør bry seg mer om hiv for å få mer kunnskap om sykdommen, og vite hvordan de kan beskytte seg mot den og hva som kan skje om de ikke gjør det.

  • Oda

    Som ung og fersk i livet så er det ikke alltid lett å se hva som rører seg i livene til menneskene rundt seg. Det er ofte nok med å holde orden på seg selv… skole, studier, jobb, bli voksen, holde seg ung, frisk… Det er akkurat som om livet dreier seg om formalia rundt det å komme seg opp og ut og fram i livet, i arbeidslivet som i kjærlighetslivet. Det er aldri et alternativ for de fleste at det kan gå annerledes.

    Jeg er snart utdannet lege og har studert i Polen. Polen har ingen spesiell høy forekomst av HIVsmitte i verdenssammenheng, akkurat som Norge, på ca. 0.1%. Jeg hadde aldri tenkt no på at det var noen sjans for å møte en HIVsmittet, med mindre jeg reiste langt, ihvertfall til et asylmottak. Det var kanskje derfor jeg fikk meg en overraskelse når jeg hadde praksis på infeksjonsavdelingen. Jeg hadde sett for meg en avdeling med sprøytenarkomane, innvandrere fra land med høy forekomst av smitte, menn som har sex med menn, helsepersonell som hadde jobbet i utlandet, barn født med smitten fra mor… De hadde dem også. Men blandt de omtrent 1000 smittede som fikk oppfølging på nettopp denne avdelingen, var det ikke bare folk fra høyrisikogrupper som man har hørt om. Det var noen hundre helt gjennomsnittlige mennesker, med ellers helt gjennomsnittlige liv. Hvite, heterofile, folk som stort sett levde ordinære liv, jobbet i butikk og leste avisa på kafe.
    Spesielt en historie har blitt hos meg; En gift kvinne som fikk vite uti svangerskapet med datteren, at mannen hennes gjennom 7 år, hadde smittet henne med HIV. At hun måtte begynne på et mulig livslangt løp med mange medisiner, dyre medisiner med mange bivirkninger. Hun har måttet leve i frykt i årevis for å kunne smitte andre, for å bli alvorlig syk. Frykt for at andre skulle oppdage skammen hun bar på, at folk skulle holde seg unna henne eller se på henne med avsky. Størst var frykten for å smitte datteren ved et uhell. Hun er verken stoffmisbruker, lever i høyrisikopmråde, eller har hatt mange sexualpartnere. Hun var rett og slett uvitende om at ektemannen hennes kunne smitte henne med en sykdom hun ikke visste han hadde, som han ikke visste han hadde. Og det må hun leve med, og det må hun dø med. Nå forhåpentligvis etter et langt og godt liv, da vi kan i dag tilby mye mer hjelp enn for bare 10-12 år siden.
    Hun fortjener som oss andre å kunne gå rundt med hevet hode, leke med barna sine, og jobbe mot sykdommen sin med støtte, aksept og forståelse for at hun ikke har gjort noe galt. Man skal og kan ikke klandre folk for at de er syke.
    Som ung er det kanskje ikke lett å se det, men ingen av oss er udødelige. Det er vitalt at vi klarer få flest mulig til å bry seg, da antall smittede øker i vår del av verden – mye grunnet at man tenker, som jeg tenkte, det angår ikke meg, jeg bor ikke der, jeg er ikke sånn, jeg gjør ikke sånn… Tenk om denne kvinnens historie kunne skjedd en av oss? En vi kjenner? Vi kan bare håpe at med informasjon, forståelse og erfaring, at vi kan være de fantastiske menneskene som støtter de rundt oss, lokalt og globalt, som bidrar til å fjerne stigmata, myter og løgn om oss selv og andre. Det angår nemlig også deg.

  • Gaute Granlund

    HIV viruset er i kraftig økning blant norske homofile gutter og menn. Dette er skummelt. Unge homofile må ta ansvar for sin egen helse og kreve bruk av kondom ved sex. Det er unge som må gå i front for å bekjempe HIV spredning, samtidig som unge aktivt må arbeide mot stigmatisering av dem som lever med viruset.

  • Kristine

    Nokon er glad i deg, derfor bør ungdom bry seg om HIV. For me har ingen å mista.