Hva fikk vi i Durban?

Etter fjorårets klimatoppmøte i Cancun var en ofte utalt konklusjon: «dette reddet
prosessen, men ikke klimaet». Ett år senere, er dette igjen en passende
beskrivelse.

Klimaforhandlingene i Durban endte tidlig søndag morgen med vedtak
om en andre forpliktelsesperiode av Kyoto-avtalen, etablering av det grønne
klimafondet og etablering av en forhandlingsprosess mot en juridisk bindende
klimaavtale som skal være ferdigforhandlet i 2015 og tre i kraft i 2020.

Dette er alle viktige vedtak, men de redder ikke klimaet. De samlede måla for
utslippskutt i Kyoto-avtalen er latterlig lave og 2020 er alt for sent for den
nye avtalen. Med måla for utslippskutt om nå ligger på bordet er vei mot en temperaturstigning
på rundt 4 grader, så Durban-avtalen sikrer oss altså ikke en trygg
klimaframtid.

Jeg har laget en videoblogg, hvor jeg på 7 minutter prøver å summere opp de to ukene
med forhandlinger i Durban og særlig hva som skjedde det siste døgnet:

Ungdommene i Durban var viktige

Under siste time av forhandlingene sa Filipinene i sin tale at «ungdom her på
konferansen har vært instrumentelle i å pushe oss til å gjøre vår jobb», og
viste blant annet til I <3 KP-t-skjortene som vi har gått med på forhandlingene
den siste uka.

BBC skriver i dag at: “ Unfailingly charming,
youth delegates brought a freshness, a «Yes-we-can» -ness, to the
often jaundiced proceedings” (les hele BBCs analyse av forhandlingene her).

Min konklusjon vil derfor være at vi trenger mer ungdomsinvolvering i klimapolitikk.
Det har aldri vært viktigere at vi pusher våre ledere til å ta klimaansvar. Og særlig når
ikke de internasjonale forhandlingene legger grunnlaget for ansvarlig handling
må vi forsette med å ansvarliggjøre våre ledere. Ja, det er vår framtid – og vi
har all rett til å kreve mer ambisiøs klimapolitikk!

Les Natur og ungdoms kommentar til utfallet av klimaforhandlingene.

Changemaker har også oppdatert fra forhandlingene, og det samme har Spire.