Voteat16.eu

I dag har det Europeiske Ungdomsrådet (YFJ) presentert ei ny nettside for 16-årig stemmerett.

Nettsida finn du her: voteat16.eu

Her skal ein kunne finne informasjon om kva stemmerettsalderen er i dei ulike land i Europa, kva som må til for å endre på den og om 16-årig stemmerett er eit tema i den politiske diskusjonen.

Følg gjerne også med på diskusjonane på twitter – emneknaggen er #voteat16.

Vi klarte det! – FN resolusjon anerkjenner ungdommers rettigheter til informasjon om sex…

Årets møte i FNs befolkningskommisjon (CPD45) kom endelig til en slutt natt til lørdag forrige uke (norsk tid). Og vi sitter med et sluttdokument i hånda, tross at forhandlingene i løpet av en uke hadde beveget seg like mye tilbake som fram og mange av oss så mørkt på om de kom i havn helt til siste time. FN fungerer slik at man søker konsensus, og selv Vatikanet med observatørstatus får uttrykke seg fritt. Derfor var det ingen lett oppgave å komme fram til en resolusjon på ”Adolescents and youth”, som inkluderer seksuell helse. Men vi klarte det!

Vedtaket har et langt tydeligere fokus på rettigheter enn fjorårets resolusjon (med tema reproduktiv helse og utvikling). Både unges rett til utdanning og muligheter for utvikling er med, men spesielt godt gjort var det å få inn språk om seksuelle og reproduktive rettigheter. Det er en klar bekreftelse av handlingsprogrammet fra konferansen om befolkning og utvikling (Kairo 1994). I tillegg tydeliggjøres ungdoms rettigheter og behov generelt og for jenter og unge kvinner spesielt samtidig som ungdoms deltakelse i beslutningsprosesser erkjennes.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene dreide seg om seksualundervisning, men man lyktes likevel å få gjennomslag for en god paragraph; ”evidence-based comprehensive education on human sexuality, on sexual and reproductive health, human rights and gender equality”. Vi er enda er langt stykke unna å få introdusert begrepet seksuelle rettigheter i FN, derfor er denne formuleringen en stor seier. Tilgang til ungdomsvennlig informasjon, støtte og helsetilbud er med, inkludert tjenester for seksuell og reproduktiv helse. Dette er Vatikanet særs imot, men det er kommet inn at det også skal være tilbud som også er foreldrevennlige. De konservative mener familien skal beskytte de unge, heller enn at ungdom skal utforske sin seksualitet på egenhånd.

Det er også en stor seier at tilgang trygge aborter har kommet med i resolusjonen. Et annet meget kontroversielt tema var vold og diskriminering på grunn av seksuell legning og identitet. Her ble det inngått et kompromiss som fordømmer vold og diskriminering mot alle. Og like forventet som at man ikke fikk igjennom at seksuelle rettigheter og homofiles rettigheter skulle nevnes spesifikt. Så kom det dessverre inn en paragraf om nasjonal suverenitet, og respekt for religiøse, kulturelle og etiske ulikheter. Ikke dårlige prinsipp i seg selv og derfor kunne vil leve med det, men dette er forhandlingskortet til opposisjonen og flere land kunne dermed reservere seg fra de mest progressive paragrafene. Deriblant reserver land seg fra retten til trygge aborter, ved å vise til at det er forbudt i eget land.

Det gode resultatet må tilskrives meget aktive og godt organiserte aktører fra alle regioner. Latin-amerikanske land (med enkelte unntak som Chile og Guatamala). Også enkelte afrikanske land (særlig Sør-Afrika, Ghana, Zambia og til dels Kenya) spilte en positiv rolle. Blant asiatiske land inntok Filippinene og Indonesia er overraskende positiv holdning. Allerede før møtet startet var det klart at EU ikke ville forhandle som gruppe. Norge kunne derfor samarbeide nært med gruppen av likesinnede EU-land. USA holdt en relativt lav profil. Kina var ikke særlig aktive i forhandlingne, men uttrykte helhjertet støtte til resolusjonen etter den var vedtatt. Vatikanet, Iran, Egypt (den arabiske gruppen), Malta, Polen og til tider den afrikanske gruppen var i sterk og uttalt opposisjon.

Som sivilsamfunnsrepresentant fra Norge, var jeg så heldig å få tilgang til både forhandlingsrommet og den norske delegasjonen sitt arbeid. Og som ung og aktivist, var jeg så heldig å ha tilgang på informasjon og forslag som florerte blant lobbyistene som løp rundt og gjorde en sin innsats som om livet stod på spill. Aldri har det vært så mange ungdom tilstede på tilsvarende møte, fikk vi høre. Derimot var det ikke en eneste lobbyist under 40 blant de som mobiliserte fra opposisjonen (som vi kaller dem fordi de også er i opposisjon til måten FN og UNFPA følger opp handlingsplanen fra Kairo i 1994)…

Denne resolusjonen skal vi være stolte av og dette har vært en prosess vi kan lære mye av. Men viktigst av alt så må vi fortsette å følge opp at unge verden over får virkeliggjort sine rettigheter! Videre følger prosessen med å evaluere arbeidet som er gjort de siste 20 årene etter Kairo, i 2014. Samt forhandlinger om hvordan verden skal følge opp befolknings- og utviklingsspørsmål etter 2014. Også på denne reisen bør vi sørge for at ungdom er aktivt med. 🙂
Anette Remme, ungdomsrepresentant for LNU.