Beyond Rio

Konferansen er over, men omtales av alle som en begynnelse. Ungdom er skuffet, men ikke motløse. Sjekk ut videoen under som ble vist på et av side-arrangementene. Vi kan simpelten ikke gi oss nå, og arbeidet fremover vil være utrolig viktig.

I dag møtes engasjerte unge mennesker til et ekstra møte for å diskutere veien videre. Det er flere punkter i det endelige dokumentet med stort potensial. Bærekraftsmålene som skal vedtas for tiden etter 2015 (når FNs milleniums mål utgår), vil ta form i tiden som kommer og Norge har uttalt at de ønsker å spille en viktig rolle i utformingen av disse. Det håper jeg du som ung i Norge også ønsker. Det endelige utfallet fra konferansen kan du lese her:

http://www.uncsd2012.org/thefuturewewant.html

Bærekraftsmålene finner du på side 46. Skulle du derimot ikke føle for å lese dokumentet nå, håper jeg å kunne sammenfatte en lettleselig kortversjon av det hele når jeg lande på norsk jord.

SermoRIO

En fellessal. Et stort øyeblikk. Dusinvis av delegater og kun seks inngangspass til hver nasjon. Norge løftet ungdom frem under gårsdagens åpningsseremoni ved å plassere ungdomsdelegaten deres inne i salen. Under følger et kort sammendrag av talene som åpnet Rio+20.

Rio+20 – Seremoniell åpning

Konferansen åpnes med en hilsen fra verdensrommet og ordet gis videre til leder for konferansen Dilma Roussefff. Det snakkes om et felles visjon for fremtiden. 

«Human beings is at the very centre of the concerns of sustainable development»

Videre snakker Rousseff om løfter om finansiering som ikke har blitt holdt og hvordan økonomisk vekst har berørt nasjoner i ulik tempo. Hun vektlegger Brasils gode energimiks hvor hele 45% består av fornybar energi og økende fokus på ivaretakelse av miljø og da spesielt regnskogen. Hun snakker varmt om sustainable development som en trigger for grønn innovasjon og  konkluderer med at SD er den optimale responsen for å få bukt med klimaendringer. Fremtiden skal ikke bli upåvirket av de løftene man har gitt i Rio, den skal bli møtt med mer respons, mer dedikasjon og mer vilje. 

«We have a right for realistic hope of a better future for all of human kind.»

Ban Ki-Moon

Åpner sitt innlegg med å snakke om betydningen av konferansen i et historisk perspektiv. Vi er samlet for å endre menneskehetens fremtid. Vi er samlet for å åpne øynene for realiteten. Fremgangen etter konferansen tilbake i 1992 har ikke vært slik vi hadde håpet. Vår nåværende modell for økonomisk vekst strekker ikke til, og vi må lage en ny og grønnere modell.

«We are here in Rio to join our forces in a global movement for change»

Videre er Ki-Moon innom den økonomiske krisen, og fremtidige behov for mer mat, vann og energi gitt uendret forbruksmønster. Han følger på med å snakke om rettferdig fordeling og forbedring av tilværelsen til de aller fattigste. Vi må gå i samme retning, sammen og vi begynner å få knapt med tid.

«Like many of you I am more than just a member of the chamber. I am a father and a grandfather. I want a prosperous future for our children, and our children’s children. It is the future I want. The future you want. And the time to act is now.»

Ban Ki-Moon avsluttet talen sin med å snakke om forhandlingene, sterkt lederskap og store steg.

Mr. Sha Zukang (Secretary – General of the Rio + 20 conference)

I sitt innlegg snakket Zukang om at det er opp til myndighetene å følge opp de løftene som er blitt gitt i anledning konferansen, og hvor viktige de er i seg selv, og hvor viktig arbeidet med dem fremover vil være.

«Sustainable Development rises above short term and narrow interests.  Sustainable development is about you, me, todays youth and tomorrow’s children»

 

Norge, Den lille lyse gutten

Sluttdokumentet er nå vedtatt av de forente nasjoners utsendinger, det vil si de som har fått mandat fra sine land til å fremforhandle erklæringen før statslederne nå tar over skuta. Forhandlingssituasjonen kan til tider ha minnet om et klasserom hvor pultene har stått i hestesko og lærerinnen Brasil har stått ved kateteret. Forskjellen i FN er at pultene er utstyrt med mikrofoner, elevene kommer fra alle verdenshjørner og lærerinnen (til høyre i bildet) sitter i midten av en rekke støttespillere for at ting skal foregå i særs ordnede former.

I en hver klasse har man kontraster, og elever som tar mer plass enn andre. Som liten var nok jeg en av de som pratet mest, og rundt Rios forhandlingsbord er dette EU. De er tidlig ute med å heve stemmen, og har litt å lære hva kommer til forhandlinger. På motsatt side av hesteskoen sitter «utviklingslandene» representert ved G77, barnet som har vokst opp i offerrollen og nekter å gi den fra seg, selv om alder og vekst har gjort at vedkommende med tiden er blitt en ganske sterk spiller. Hvor passer så Norge inn? Den lyse gutten til venstre i klasserommet, som har mye fornuftig å si, men som må veie sine ord med omhu da størrelse til syvende og sist teller. Norge , en liten, åpen økonomi som beskrevet i Viktor Nordmann  lærebok om internasjonal handel ønsker selvfølgelig liberalisering og demkrati. Dette kan virke skremmende for elever som er av den litt mer sjenerte sorten, og liker å verne om privatlivet sitt. Et typisk slikt venninnepar vil være Cuba og Venzuela. De hvisker mellom seg og ønsker ikke å dele hemmelighetene sine med alle andre.

Noen elever krever også mer enn andre, og da tiden var kommet til å lire av seg lovord omkring resultatet benyttet Bolivia muligheten til å klage litt over manglende løfter om finansiering og teknologioverføring.Dette har vært temaer som har vært vanskelige å diskutere da «Klassekassen» for mange oppleves som noe tom etter finanskrisen. Elevene diskuterer også ut i fra ulike virkelighetsoppfatninger. Dette skyldes at de som tidligere fikk leksehjelp har opplevd positiv (økonomisk) utvikling, men fortsatt ønsker hjelp med leksene. Samarbeidet på skolen har også blitt mer komplisert da det ikke lengre kun er de skoleflinke som må overføre sine kunnskaper til de som har opplevd at læringen går litt tungt. De tidligere tunglærte har nemlig nylig opplevd bratt læringskurve og vil nå kunne lære mye av hverandre, men ser ikke helt ut til å ha forstått dette enda.

USA uttrykte misnøye rundt reproduktive rettigheter, som følge av at retten til selvbestemt abort ble tatt ut av teksten. De gjorde det også klart at de ikke ønsket endring av navnet på miljøorganet i FN fra UNEP (Unites Nations Environment programme) til UNEO (UNE Organsiation), uten at det gjøres ytterligere endringer for å styrke organet.

Ordstyrer var litt snill mot slutten og lot alle elever få lufte sine bekymringer og håp for fremtiden. Da det endelig var tid for at også den lille lyse gutten skulle få tale, reiste han seg. Det vil si han ble sittende, dette er jo tross alt FN vi snakker om, men som nasjon stod han oppreist. Han støttet både viktigheten av reproduktive rettigheter, navneendring av UNEP og viktigheten av bærekraftsmålene som skal settes om ikke lenge. Han påpekte også med den største selvfølgelighet at man i tiden som kommer må høre mer på de yngre klassekameratene slik at ikke sakene i elevrådet ikke bare skal bestemmes av de eldste elevene, men være et organ hvor alle blir hørt, og interessene til fremtidige elever ivaretatt. Takk Heikki.

Ny dag, nye muligheter

Da jeg våknet i morrest var det med den største forunderlighet at jeg forsøkte å tenne på varmtvannstanken i leiligheten før jeg hoppet i dusjen. bokstavelig talt bestod det av å skru på gassen inne på kjøkkenet og fyre opp en fyrstikk som skulle varme vannet før det strømmet ut av kranen på badet. (Strømme var forresten en overdrivelse, men ren ble jeg omsider.)

I dag står høynivåmøtet «Youth21 – Building for change» på agendaen. Et event som arrangeres av Norge i samarbeid med Brasil og Sri Lanka.  Møtet tar for seg opprettelsen av et Permanent Ungdomsforum i FN-systemet og vil vare hele dagen. Utviklingsminister Heikki Holmås vil tale på vegne av Norge og jeg vil delta i et panel som vil diskutere viktgheten av opprettelsen for barn og unge. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har vært aktive innenfor Youth 21-intiativet fra starten av, og har jobbet opp mot norske myndigheter i nominasjonsprosessen. Norge har nominert Joao Felipe Scarpelini som spesialrådgiver for ungdom, en brasiliansk aktivist som har gjort en enorm innsats for barn og unge. For oss har det også vært viktig at kandidaten er fra sør, hvor 2/3 av verdens ungdomsbefolkning befinner seg og med det vil kunne relatere til de utfordringene unge møter i veldige mange av utviklingslandene.

Arrangementet håper å kunne presentere et «Statement» til opprettelse av ungdomsforumet ved slutten av dagen. Allerede nå er vi delt opp i grupper av ungdom fra hele verden som jobber sammen med å gi input til minstrene for opprettelse av et slikt dokument. Stemningen preges av unge håpefulle og store drømmer for fremtiden.