Et tilbakeblikk på klimatoppmøtet (COP19)

Når jeg nå skal prøve å oppsummere klimatoppmøtet, er det rett og slett vanskelig å vite hvor jeg skal starte. Inntrykkene og erfaringene jeg sitter igjen med føles vanskelige å sette ord på. Kort sagt er jeg både skuffa og utrolig letta.

 

Skuffelsen over klimatoppmøtet og grunnene for dette har fått mye plass i media. Det er ingen hemmelighet at mange lands lave ambisjonsnivå og handlingskraft kan kjennes ganske håpløst og uforståelig. Men da det er skrevet mye om skuffelsene, tror jeg at jeg heller velger å fokusere på en av de tingene som faktisk LYKTES. For etter to ukers hardt arbeid fikk vi en overveldende belønning for strevet: hensynet til fremtidige generasjoner ble inkludert i utkastet til den nye klimaavtalen!

 

Som jeg i et tidligere innlegg har skrevet, var dette LNUs hovedsatsningsområde på klimatoppmøtet. Vi mener at en inkludering av et slikt prinsipp er viktig fordi det må være et av de bærende hensynene bak klimaavtalen. Ved å binde seg til å ta hensyn til fremtidige generasjoner, binder også landene seg til å kutte utslipp i tråd med et langtidsperspektiv (for mer om prinsippet, les mitt tidligere blogginnlegg her: http://blogg.lnu.no/blog/2013/11/aldri-fol-at-dere-er-for-unge-for-klimaforhandlingene/ )

 

1457490_10153461601260136_940486880_n
Deler av gruppa som jobbet for å inkludere hensynet til fremtidige generasjoner i den nye klimaavtalen.

For å gjøre en lang historie kort startet prosessen i vår da en gruppe noe tilfeldige ungdommer fra hele verden startet å jobbe med prinsippet. På selve klimatoppmøtet var vi en gruppe på ca 30-40 ungdommer som jobbet med lobby og aksjoner. I løpet av de to ukene hadde vi personlig snakket med over 100 delegasjoner (stater) om prinsippet, hatt aksjoner, holdt taler i plenum eller for mindre grupper av stater, hatt en underskriftskampanje og vært aktive på sosiale medier.

 

Den nest siste dagen av klimatoppmøtet reiste Chile et av tekstforslagene våre i plenum på vegne av mange av landene i Sør-Amerika. Ingen protesterte, og vi  tenkte dermed at målet vår nådd. Men da vi våknet opp til klimatoppmøtets siste dag og leste over det nye utkastet, var det slett ikke kommet med. Vi hadde da 15 minutter på oss før møtet skulle starte, og i et siste krampetak løp vi rundt for å snakke med land vi visste var positive til å reise forslaget på nytt. Deretter var det bare å sette seg ned og krysse fingrene!

 

Bolivia- som var det første landet på talelista, åpnet sitt innlegg med å legge fram tekstforslaget vårt. Da dagen var over hadde til sammen over 70 land aktivt vist sin støtte til forslaget. I tillegg støttet flere land passivt opp om forslaget.

 

Vi var målløse.

1424430_10152449324638009_1195551959_n
!!!

Til slutt så ordstyreren: ”Nå har vi hørt mye om hensynet til fremtidige generasjoner, og jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal komme med!”

 

Lettelsen over å se hensynet til fremtidige generasjoner nedfelt i utkastet til ny klimaavtale, kan vanskelig beskrives!

 

I det store bildet er prinsippet bare ord, og betyr lite med tanke på de store utfordringene vi står overfor. Men jeg tror at inkluderingen av prinsippet er et viktig redskap for ungdom til å kunne påvirke den nye klimaavtalen. Vi har nå en ”fot innafor” i et internasjonalt lovverk. At verdens land har blitt enige om å ivareta hensynet til fremtidige generasjoner, pålegger dem et ansvar. Det vil dermed være legitimt å kreve av verdens land at de tenker i et langtidsperspektiv. Prinsippet er dermed en del av en større strategi, der ungdom de to neste årene skal fortsette å påvirke den nye klimaavtalen.

 

Jeg tror også at inkluderingen av prinsippet har vært et bidrag til å sette barn og unges deltakelse på agendaen i FN. Gjennom disse to ukene har vi fått mye positiv respons fra delegasjonene, og flere har ytret at de er imponert over den jobben ungdommen gjør på klimatoppmøtet (ikke bare vår gruppe, men også de andre gruppene som jobber på andre temaer!). Flere land har også referert til sitater eller kampanjer fra ungdom for å øke presset i viktige saker.

 

Selv om skuffelsen over klimatoppmøtet på den ene side er stor, er jeg på den annen side ikke i tvil om at det nytter å gjøre en innsats for klimaet! Ikke minst har jeg atter en gang vært så heldig å få se at barn og unges deltakelse nytter.

 

Jeg vil med dette takke LNUs organisasjoner for et flott samarbeid på klimatoppmøtet, og for alt jeg har fått lære av dereJ Takk til Changemaker, Spire, Natur og Ungdom, KFUK-KFUM Global og Grønn Ungdom!

013
Den norske ungdoms-gjengen i Warszawa.
Takk for samarbeidet!

Barne- og ungdomsorganisasjoner forebygger voldelig ekstremisme

Mandag denne uken startet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet arbeidet med regjeringens handlingsplan for ”Hvordan forebygge voldelig ekstremisme blant ungdom” med et dialogmøte med 11 organisasjoner. LNU var representert sammen med ti andre organisasjoner fra Ungdom mot rasisme, Islamsk råd Norge til Foreldre for barn.

Det var kom fram mange gode innspill, og det ble presisert fra både Solveig Horne og mange av organisasjonene at tilhørighet i samfunnet er viktig for å hindre voldelig ekstremisme.

Men hva har LNU å gjøre med forebygging av voldelig ekstremisme?

Meningsfulle fritidstilbud skaper tilhørighet

LNU mener det å legge til rette for gode og inkluderende lokalmiljø og meningsfulle fritidstilbud for unge er en sentral del av arbeidet med forebygging av voldelig ekstremisme. Slik tilrettelegging strekker seg over en rekke ulike mer eller mindre organiserte aktiviteter.

Mangfoldet i tilbudet er viktig, da noen føler seg hjemme bare et sted, mens andre finner seg til rette i flere fritidstilbud. Felles for skaterampa, ungdomsklubben, fotballen og den frivillige organisasjonen er at de skaper tilhørighet til samfunnet.

LNUs medlemsorganisasjoner gir unge et ekstra sosiale nettverk som skaper tilhørighet

Der de sosiale miljøene i fritidstilbudene ofte springer ut fra skolen, tilbyr mange av LNUs medlemsorganisasjoner meningsfulle fritidstilbud med andre sosiale strukturer. Både gruppesammensetningen og de sosiale normene i ungdomsforeningen-for-hva-enn-det-måtte-være er ofte annerledes enn i skolen.

Dette er særlig positivt for de som av ulike grunner faller utenfor og ikke føler tilhørighet til skolen. I organisasjonene kan barn og unge få ekstra sosiale nettverk på andre arenaer som gir muligheter å for mestring og tilhørighet.

Organisasjonene ønsker flere medlemmer

Mange organisasjoner ønsker å få flere medlemmer fra nye miljøer, men dette krever både mye kompetanse og økonomiske rammevilkår. LNU vet av erfaring at det bærer frukter å inkludere nye miljøer, og at slike satsinger ofte har effekt mange år etter innsatsen.

LNU ba barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne om at

støtteordningen Mangfold og inkludering blir evaluert, så ordningen kan nå ut til flere av LNUs organisasjoner.

LNU vil følge regjeringens arbeid med handlingsplanen for forebygging av voldelig ekstremisme framover.

 

Skrevet av styremedlem Bjørn Boman Rinde

Twitter: @BBRinde