Kraftløst bærekraftsmøte i FN

Verdens land jobber for å bli enige om nye globale utviklingsmål. Men hvordan skal innsatsen til medlemslandene i FN måles og evalueres? Det var temaet for FNs high level political forum on sustainable development (HLPF) i juli. Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater på fotballpub (se nederst).

Bærekraft på agendaen i FN

Forumet samlet ulike medlemsland for å diskutere hvilken rolle et slikt politisk forum kan ha i arbeidet med og evalueringen av Post 2015-agendaen, altså de nye, globale utviklingsmålene (SDGs – sustainable development goals). Alle målene må være bærekraftige, men konkret hvordan holder landene fremdeles på å diskutere.

Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.
Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.

Landene diskuterte blant annet hva bærekraft faktisk innebærer, hvordan det kan implementeres i utviklingsmålene, hvordan man kan fremme bærekraftig produksjon og forbruk og hvordan regionale og nasjonale forskjeller påvirker landenes arbeid med målene. Det var mange tricky temaer, særlig med hensyn til bærekraftig/økonomisk vekst og utvikling. Debatten gjenspeiles i det foreløpige utkastet til SDG-ene, som også tar for seg mer politisk betente temaer enn Tusenårsmålene gjorde, for eksempel finansiering og ulikhet.

Det virket som om medlemslandene egentlig ikke ville avgjøre konkrete ting knyttet til de nye utviklingsmålene, fordi målene ikke er bestemt ennå. Så dialogmøtene ble preget av erfaringsutveksling på hvordan landene jobber med bærekraft, meningsutvekslinger om hvordan det politiske forumet skal fungere og ulike syn på hva bærekraft er og hvordan Post 2015-prosessen skal være.

Kastet ut i det – holdt tale for FN som var mekka på et par timer

Jeg jobbet sammen med ungdomsnettverket til HLPF; Major Group Children and Youth (MGCY), representerer over 5000 enkeltpersoner og organisasjoner.

Det tok bare to timer fra jeg kom til møtesalen, til koordinatoren for MGCY, Aashish Kular, spurte meg om jeg kunne tenke meg å forberede en såkalt “intervention”. Det vil si en kommentar på ungdomssynspunkter på temaet for den aktuelle sesjonen med det klingende navnet “Reviewing progress and implementation: Making the most of the HLPF reviews after 2015“. Så da satt jeg plutselig der et par timer etterpå, med en liten tale som jeg skulle fremføre for alle medlemslandene og sivilsamfunnsedeltakerne i den store ECOSOC-salen i FN-bygningen.

DSC_1276
Jeg samarbeidet med Major Group for Children and Youth (ungdomsgruppa i HLPF) om innlegg, posisjoner og møter med landene.

Kontroll og evaluering av utviklingsmålene

Evaluering og rapportering av arbeidet med SDG-ene er spennende, fordi det ikke er noen selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye utviklingsmålene. I innlegget mitt understreket jeg at sivilsamfunnet kan bidra til å gi rapportene legitimitet.

Gjennom for eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør og sivilsamfunnsdeltakelse sikrer at rapportene til statene får legitimitet.

Og så snek jeg selvsagt inn litt klokkeklart LNU-språk om reell og meningsfull ungdomsmedvirkning.

Innlegget kan dere lese her: http://childrenyouth.org/2014/07/03/mgcy-hlpf-afternoon-intervention-on-2nd-july/

Det gikk rykter på HLPF om at sivilsamfunnet – og deriblant ungdomsorganisasjoner – ville bli utestengt fra å delta formelt på det avgjørende Post 2015-møtet neste år, der alle målene og delmålene vil bli fastlagt. Det er hårreisende om ungdom, som i så mange land representerer størstedelen av befolkningen, blir marginalisert og ikke får adgang og mulighet til å påvirke politikken som skapes og utøves i landene. Derfor var det så viktig å påpeke verdien av ungdomsdeltakelse i Post 2015-agendaen. Ungdom kan gi innspill på hvilke tiltak som fungerer for dem, og bør være en ressurs i dette arbeidet.

Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.
Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.

Regionale forskjeller, selv om målene skal være universelle

Usman Mushtaq, tidligere FN-delegat for LNU, holdt et innlegg på vegne av MGCY der han understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post 2015-prosessen og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet.

Flere av de som holdt innlegg understreket at de nye utviklingsmålene skal rette seg mot universelle utviklingsproblemer, og ikke bare gjelde for land i det Globale Sør. Dette inkluderer for eksempel arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene er “leave no one behind”, og det gjelder selvsagt også de som bor i rikere land.

Et tema som ble mye omtalt var finansiering, med en formaning om å bevege seg bort fra tradisjonelle bistandsmønstre, og styrke handel og rollen til det private næringsliv. Bærekraftig produksjon og forbruk ble trukket fram av Romanias ambassadør Lászlo Borbély. Han mente at det er viktig med nasjonale indikatorer bestemt gjennom en inkluderende prosess, for å måle bærekraften nasjonalt.

DSC_1270
Møtet var preget av mye dialog og få konkrete avgjørelser, men det var stor enighet om at landene må satse på konkrete måter å måle bærekraft på, og at det må være rom for regionale forskjeller i arbeidet med utviklingsmålene.

Veien videre – ungdoms posisjon i forhandlingene og de nye utviklingsmålene

Etter HLPF oppsummerte medlemslandene alt de hadde snakket om i et ti siders langt dokument som fungerte som en “oppfordring” til ECOSOC-møtet som skulle holdes uken etter, der enda flere myndighetsoverhoder ville dukke opp og delta i diskusjonene om økonomisk og sosial utvikling.

Denne uken har OWG 13 – Open Working Group – hatt sitt trettende møte. Dette er arbeidsgruppa som er nedsatt av FN for å jobbe fram konkrete forslag til nye globale utviklingsmål og delmål.

Et urovekkende resultat av endringene fra Zero Draft (utkastdokumentet) til det som det nå forhandles om, er at de konkrete delmålene på ungdom i stor grad har blitt tatt bort eller erstattet med “vulnerable groups”.

MGCY har jobbet hardt for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi de mener at det ikke er nok å bare ha aldersbestemte/differensierte indikatorer på ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også posisjon som rettighetshaver, ikke bare passiv målenhet.

I disse dager er det som sagt siste OWG-møte der landene forhandler om hvilke mål og delmål som skal ligge til grunn for forhandlingene på FNs generalforsamling. Noen land krever at ungdom blir tatt inn igjen, mens andre land ønsker å kutte. MGCY jobber hardt i New York for at flest mulig land skal se verdien av å fokusere konkret på ungdom i SDG-ene, og det blir spennende å se hva som blir resultatet av forhandlingene som nå foregår.

Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater

Det er ikke mer enn syv måneder siden jeg ringte til de jeg kjente som hadde befattet seg med slike aktiviteter, og spurte rett ut “hvordan snakker man egentlig med en byråkrat eller politiker?” (i.e. hvordan lobber man?). Jeg fikk litt ulne svar, og nå forstår jeg hvorfor; det er jo så mange ulike måter å gjøre det på!

DSC_1320
UDs/Norges Post 2015-general Paul Gulleik Larsen stilte bokstavelig talt sporty opp på møte med LNUs delegat, på pub med fotballkamp i bakgrunnen.

Ett av mine mål med HLPF var å snakke med representanter fra den norske delegasjonen. Nervøs som en som aldri hadde gjort det før, tok jeg kontakt med Paul Gulleik Larsen, UDs Post 2015 og HLPF-general, og introduserte meg som Norges ungdomsdelegat på Post 2015 og bærekraftig utvikling.

Jeg har snirkla rundt grøten i noen måneder nå, og vært på flere debattmøter der han også har vært, men dette var første gangen jeg tok ham i hånda og ga meg til kjenne. Tenk om han avviste min forespørsel om et møte? Men Gulleik Larsen var gullet sjøl, og vi ble enige om lunsj på en fransk kafé.

Men så ble omgivelsene endret drastisk, da det viste seg at lunsjen var booket samtidig som VM-kampen mellom Tyskland og Frankrike. Jeg var selvsagt helt enig i prioriteringen at vi endret lokasjon til fotballpub med øl og store TV-skjermer.

Og det ble en interessant øvelse. Jeg fortalte om den skremmende utviklingen med hensyn til ungdom og hiv/aids, mødredødelighet og arbeidsledighet og behovet for permanente mekanismer for ungdomsdeltakelse i Norge og FN — *neeesteeen mååål på TVen bak* — før vi diskuterte LNUs frokostmøter om Post-2015 til høsten og hva vi kunne bidra med overfor norske myndigheter som paraplyorganisasjon for over 99 barne- og ungdomsorganisasjoner, altså 500 000 barn og unge — *styyyygg takling!* — og deretter hvilke planer myndighetene har for å inkludere sivilsamfunnet fremover og utfordringene med å kommunisere FN-prosessen for de hjemme i Norge –*jubeel blandt alle tysklandssupporterne*–.

Og Gulleik Larsen klarte kunststykket å følge med på kampen samtidig som han var interessert i mine poenger, overbærende med at jeg selv også tittet på skjermen et par ganger, og han tok vel imot argumentene om hvor viktig det er at norske myndigheter bruker norsk ungdom gjennom LNU som den ressursen de er!

Skrevet av: Ragnhild Lunner