FN har kommet med forslag til nye globale utviklingsmål!

Ungdom var svært aktive i forhandlingene om forslag til nye utviklingsmål på FN-møtet i juli.

Rio+20-møtet ble det avtalt at FN-landene skal forhandle fram nye utviklingsmål, som skal ta over når tusenårsmålene “går ut på dato” i 2015. Etter harde forhandlinger over totalt 13 møter har FNs åpne arbeidsgruppe (Open working group, OWG), der 69 land er med, endelig klart å komme med et forslag til mål og delmål. Norge har delt en plass med Irland og Danmark i denne arbeidsgruppa.

Det er flere viktige forskjeller mellom de «gamle» og de nye utviklingsmålene. For det første skal de nye utviklingsmålene være bærekraftige, det vil si at de skal integrere alle tre dimensjoner av bærekraft; økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Derfor blir målene kalt Sustainable development goals, eller bærekraftige utviklingsmål. For det andre skal målene være universelle, det vil si at de skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Et godt eksempel på det er målet om bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av ekstremfattigdom er ikke nok, alle land må også halvere fattigdom i tråd med nasjonale definisjoner på fattigdom. Bærekraftig forbruk, ren energi er også temaer som er særlig viktige, og er like relevante for lav-, middel- og høyinntekts land.

bilde7
De nye utviklingsmålene skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Da blir spørsmål om økonomisk vekst, bærekraftig produksjon og forbruk og det kontroversielle temaet seksuelle rettigheter ekstra debattert.

Forhandlet til langt på natt

Foreløpig er det 17 forslag til mål og mange delmål som ligger på bordet, blant annet om å utrydde fattigdom i alle former, overalt, sikre matsikkerhet og arbeid til alle. Tilgang på ren energi, reduksjon av ulikhet, bærekraftig produksjon og forbruk og å sikre fred er andre forslag.

Les mer om de nye utviklingsmålene her: http://sustainabledevelopment.un.org/focussdgs.html

bilde2
Det er bred enighet om at det er for mange mål i forslaget. Slaget kommer til å stå om hvilke mål som får stå og hvilke som må ut. FN-landene skal forhandle om dette i et år framover.

det trettende OWG-møtet varte forhandlingene til langt på natt, for nå måtte landene klare å komme fram til et helhetlig dokument som de kan presentere for general sekretæren og general forsamlingen. OWG-møtet (og prosessen) er en mellomstatlig prosess, som er ansett som det foreløpige sterkeste og tungt vektende bidraget til å utforme Post 2015-utviklingsagendaen.

bilde3
Harde forhandlinger når debatten dras ut i de sene nattetimer. Økonomisk vekst og seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har vært, og vil være, særlig omstridt.

Kontroversielle temaer

Spørsmålet er også hvor ambisiøse landene skal være, sett i lys av erfaringene etter Tusenårsmålenes suksesser og mindre vellykkede (foreløpige) resultater. Mange land er svært fornøyde med å allerede ha nådd målet om å halvere ekstrem fattigdom og økningen i andelen jenter som nå går på skole. Men mødredødeligheten er fremdeles høy og vold mot kvinner er et problem som hindrer de andre målene.

Noen temaer er også vanskeligere å debattere enn andre.  At fattigdom skal utryddes er ikke et kontroversielt mål eller tema, men å få bukt med ulikhet innad i land, og om man skal sikre seksuelle og reproduktive rettigheter er det. På OWG ble det særlig debattert om man ønsket å skrive “sikre økonomisk vekst” eller “bærekraftig vekst”, noe som gjenspeiler konfliktlinjene blant landene. Andre ting som har vært omdiskutert er nyansen mellom “access to justice” og “rule of law”, som noen land var bekymret for at innebar et for stort inngrep i suvereniteten.

Klarte å redde tekst og delmål om ungdom

Dette var også til stor grad en åpen og inkluderende prosess med stor engasjement fra sivilsamfunn og barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom FNs “major groups”-system, kunne viktige sivilsamfunnsgrupper samle seg og jobbe sammen for sine interesser. Major Group for Children and Youth (MGCY) representerer over 5000 barne- og ungdomsorganisasjoner, og var tilstede i New York.

Bilde1
Ungdommenes kampanje under forhandlingene handlet om å servere enkle, men viktige, poeng på «sølv»fat til delegasjonene. Mange av poengene handlet om å få begrepet «ungdom» inn igjen i teksten.

Mot slutten av prosessen så det ut til at noen av de delmålene som var rettet mot barn og ungdom ville bli tatt ut, men med en ordentlig lobbykampanje, greide man å sikre noen delmål. Ungdom delte ut papptallerkener med teksten “We’ve handed it to you on a plate” og viktige poenger angående teksten landene forhandla om. Ungdom klarte å få inn igjen tekst på NEETs på arbeid, og secondary education på utdanning. SCP-målet ble ganske sterkt, og mye er i tråd med det MGCY hadde foreslått. Selv om ting alltid kan være bedre, er dette et stort skritt i riktig retning.

bilde4
Sivilsamfunnet følger med fra bakre rad når FN-landene debatterer om de nye utviklingsmålene.

Ungdomsprioriteringene har ellers vært mest rundt helse (youth friendly health services), spesielt fokus på universelle helsetjenester (UHC) og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). I tillegg er utdanning, arbeidsledighet, bærekraftig forbruk og produksjon (SCP) og miljø viktige temaer.

Norsk ungdom kan være en ressurs

Dette er slutten på én prosess og starten på det neste, og det er utrolig viktig at norsk ungdom gjennom LNU og utenfor LNU deltar aktivt med å gi innspill og prøver å påvirke forhandlingene.

Generalsekretærens synteserapport, som samler sammen resultatene fra de viktigste prosessene i Post 2015-utviklingsagendaen, vil være klar i november og medlemsland kommer til å forhandle i mange måneder etter det. Høsten 2015 må verdens land komme til enighet. Det er viktig at organisasjoner jobber for å bevare relevante mål og delmål som allerede er forslått og kommer med innspill om det som fortsatt mangler til å gjøre dette til en transformativ utviklingsagenda.

LNUs høstkampanje “Det var en gang en framtid” handler om å samle inn meninger fra norsk ungdom om hva de mener prioriteringene må være, for at politikere i dag skal skrive en historie vi har lyst til å fortelle i 2030.

boøde6
Det er ikke bare i FN at ungdom kan spille en viktig rolle i arbeidet med de nye utviklingsmålene framover. LNUs kampanje «Det var en gang en framtid» handler om at vi kan bidra til historieskrivinga nå og fremdeles kan påvirke norske politikere i prioriteringene framover.

Prosessen med å finne nye utviklingsmål er nemlig veldig relevant for norsk ungdom, fordi målene vil påvirke hva slags politikk som norske myndigheter vil utvikle for å møte dem nasjonalt. Her kan norske barne- og ungdomsorganisasjoner være en kjemperessurs. Vi kan komme med innspill basert på kunnskapen vi har om vår situasjon og vår virkelighet, som vi er eksperter på. For eksempel hva slags tiltak som fungerer best for å motvirke arbeidsledighet for ungdom.

Det er fortsatt rom til å påvirke prosessen. Samtidig kan vi begynne å se på hvordan dette kommer til å påvirke oss også etter at man har blitt enige om de nye utviklingsmålene. Spesielt når myndighetene skal begynne å lage nasjonal politikk ut av dette.

Skrevet av: Usman Mushtaq og Ragnhild Lunner