Dette er et blogginnlegg om at ting er i grunn ganske tilfeldig, i FN også. Kanskje særlig i FN.  

 

17-18 september var generalsekretær i LNU, Martin og jeg vært i New York i forbindelse med det første av tre forberedende møter til Habitat III i 2016. Preparatory Committee 1 (PrepCom) er kick-off for den store prosessen med å skape en ny global urbaniseringsagenda.

IMG_5457.jpg

This is where the magic happens

 

Bakteppe: Jeg følger Habitat III-prosessen i 2 år, har allerede vært på World Urban Forum i Medellin i April, og skal delta på PrepCom II samt UN Habitats governing council kommende vår. Tanken er, som med LNUs ungdomsdelegater flest, at jeg skal inngå i en offisiell norsk delegasjon. Hitill har Norge for øvrig glimret med sitt fravær, og dermed umuliggjort min status som delegat, men jeg holder ikke fanen noe lavere for norske barn og unge fordi, altså.

 

Innholdet i PrepCom 1 har vært relativt vanskelig å få grep på i forkant, og vi reiste med en hel del spørsmål om hvordan møtet ville forløpe seg og hva utfallet av møtet skulle bli. I utgangspunktet trodde jeg at utfallsdokumentet ville ha substans på urbaniseringspolicy, men det endte opp med å først og fremst handle om prosedyrer og finansiering av prosessen. Det er nyttig å delta i debatten om hvordan prosessen videre skal forløpe seg, spesielt er det viktig at vi er der for å bidra med å skape en prosess som inkluderer ungdom på en reell og meningsfull måte. Allikevel var jeg veldig klar for å begynne å jobbe med substans i den reelle prosessen, får vel bare smøre seg med tålmodighet.

 

Vi ankom New York på mandag, på dette tidspunktet hadde vi fremdeles ikke fått bekreftet at vi hadde adgang til møtet. Norge hadde ikke sendt en egen delegasjon, og kunne derfor ikke hjelpe oss med tilgang. Siden det var i siste liten var det uklart om det gikk i orden å få satt oss opp som deltakere via UN Habitat. Ganske enkelt er vi på plass i New York uten å vite om vi får tilgang til det møtet vi er her for, og uten nevneverdig god oversikt over hvordan vi skal få påvirket utfallet på en god måte. Heldigvis fikk vi, med god hjelp fra våre venner i UN Habitat de nødvendige tilgangene, og var på plass da møtet åpnet på onsdag.

 

 

Møtet

Selve møtet forløp seg i hovedsak slik at alle land og aktører som hadde rett og lyst til å komme med en uttalelse gjorde det. Uttalelsene sprikte fra kritikk av Habitat-prosessen så langt (se feks EU sin uttalelse http://eu-un.europa.eu/articles/en/article_15468_en.htm), beskrivelser om hva som kjennetegner urbaniseringen i ulike land, ønsker for hva som bør innebefattes i den “Nye Urbane Agenda” til ytringer om hvor selve Habitat III skal arrangeres (det ser ut som det kan bli Ecuador, iallefall om G77 og Kina får viljen sin. Uttalelse: http://unhabitat.org/wp-content/uploads/2014/07/Group-of-77-and-China.pdf). Uttalelsene er ikke en del av noe utfallsdokument fra PrepCom 1, men er “on the record” for resten av prosessen.

 

Det viste seg etterhvert at det ville også bli mulighet for ulike sivilsamfunnsgrupper å komme med en uttalelse, dette hadde jo selvsagt vært nyttig å vite om i forkant. Den såkalte Working Group for Children and Youth fikk i denne sammenheng muligheten til å kommer med en statement. For de som ikke vet hva Working Group egentlig er, ikke spør meg. Men det er visst noe som legitimt skal representere en gruppe innen gitte FN-prosesser, i dette tilfellet barn og ungdom. Hvor representativt det er kan nok diskuteres. Vi, sammen med et par mer eller mindre legitime representanter for ungdom, endte opp med å skrive uttalelsen på vegne av barn og ungdom ca en time før den skulle bli fremført. Vi satt fortsatt og forfattet de siste setningene i det Martin startet med å lese uttalelsen høyt for rommet fullt av medlemslandsrepresentanter og andre.

 

Fordelen: vi fikk på plass vår politikk i den offisielle uttalelsen fra barn og ungdom under PrepCom 1. Vi fikk snakket om både prinsipper for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning, og viktigheten av tilgang til offentlig rom og infrastruktur som en fasilitator for lik mulighet til utdanning.

Ulempen: det er ikke greit å påstå at vi 5 som forfattet uttalelsen er legitime representanter for verdens barn og unge. Det var i siste liten, ikke forankret noe annet sted enn i vårt felles googledokument, og mildt sagt tilfeldig sammensatt. Mange temaer ble utelatt på grunn av hastverk. Jeg kunne fortsette å understreke hva som var illegitimt med denne formen for representasjon, men jeg har ikke hele uka..

 

For å ende sytesirkelen, så så det ikke ut til å være noe enklere for andre sivilsamfunnsaktører som hadde møtt opp. På et felles møte for sivilsamfunnsorganisasjoner dagen før PrepCom ble det gjentatt til det utrettelige at så langt har det vært særdeles vanskelig å finne ut hvordan man kan ta sin plass i denne prosessen. På den lyse siden, så skal det være vanskelig å overse dette frem mot neste PrepCom. Det bør komme på plass en struktur som ivaretar sivilsamfunnsstemmene, jeg kommer selv til å fokusere på hvordan man kan gjøre prosessen mer tilgjengelig for unge.

 

Noreg?

Det setet var tomt, gitt. Og det er jo så synd. Norge har stor legitimitet på bosettings- og urbaniseringsspørsmål i FN. Vi gjennomgår en kommunereform, og har en uttalt storbysatsning. Bør ikke denne politikken ha et internasjonalt tilsnitt? Det synes jeg. Jeg tror at Norge både kan bidra med nyttig kunnskap og erfaring, og lære en hel del selv ved å vende blikket litt ut. Å sikre jenters rett til utdanning er en hovedprioritering for regjeringens utenrikspolitikk. Jenter får ikke tilgang til utdanning hvis ikke det finnes infrastruktur som sikrer deres trygge ferdsel til og fra skolen. Gjett hvilket møte som kommer til å bli viktig i den sammenheng. Flere medlemsland har vært trege i oppstarten, og Norge er ikke det eneste landet som enda ikke har levert sin nasjonale Habitat-rapport. De er sikkert heller ikke de eneste som ikke har hatt en bred og inkluderende prosess i forbindelse med rapporten, slik generalforsamlingen sa at alle skulle. Men frykt ei, Norge, det er ikke for sent! Det er fremdeles to år til Habitat III, og hvis innsatsen kan trappes opp litt nå (ok, helst mer enn litt, da det for øyeblikket er null innsats), så er det store muligheter for å bidra til å skape en progressiv, bærekraftig og fremtidsrettet urban agenda.

 

bilde.JPG

Holder setet varmt til de kommer på banen igjen.

 

Det kommer jo noe utav dette

Å sette fingeren på hva man har oppnådd så langt i en prosess som fortsatt skal vare i noen år er litt vanskelig, men jeg skal gjøre et forsøk.

 

  1. Innspill til Habitat om hvordan ungdom bør involveres i Habitat III. Vi hadde to møter med visedirektør i UN habitat, der vi blant annet spilte inn at for å ha en bred og inkluderende prosess, er det helt essensielt å tilgjengeliggjøre den informasjonen som finnes. Hva kan man bidra med, som organisasjon, ungdomsråd, representant? Hvilken informasjon er relevant? Hvilke spørsmål vil bli diskutert? Hvordan medvirker man på en mest mulig effektiv måte i nettopp denne prosessen? Det bør ta få klikk fra noen i en ungdomsorganisasjon bestemmer seg for å finne ut litt mer om Habitat III, til vedkommede sitter med denne informasjonen.

 

  1. Vi fikk stadfestet oss som en nøkkelaktør på spørsmål om ungdom og medvirkning.  Jeg snakket på et side-event om ungdom og tilgang til offentlig rom, og fikk gjennom dette gått gjennom viktige prinsipper for ungdomsmedvirkning. Martin fikk showa foran hele bøtteballetten med et innlegg godt innsmurt i LNU-politik

 

  1. Vi fikk kontakt med aktører som representerer verdens ungdomsorganisasjoner, og har et godt grunnlag for å bygge videre på en sterkere koalisjon av ungdom i FN, blant annet som base for å få etablert en permanent mekanisme for ungdomsmedvirkning i FN.

Hater når G77 kommer og kutter taletida di.

 

 

It´s only just begun

Det er ganske uvant å jobbe på en måte der resultater virker så hypotetiske og langt fremme, og man bruker halve tiden på å orientere seg om hva som faktisk skjer. Men det er selvsagt ikke slik at møtet var for ingenting, og nå ser jeg kun fremover. På den lyse siden er det på ingen måte for sent å påvirke innholdet i Habitat III. Det kan se ut slik at mange myndigheter putter alt kruttet sitt i de nye utviklingsmålene nå, og derfor er det mange som har vært trege med å komme på banen. Dette skyter nok rekordfart når man har vedtatt nye mål og skal begynne å snakke implementering. Habitat III er selve møtet for å diskutere implementeringen av nye utviklingsmål. Men selv om vømmøl ikke er helt kosher for tida, har de rett i en ting: Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl! Vi må nok belage oss på hardt arbeid, harde forhandlinger og litt slit. Men fy søren, det er gøy å få være med å skape den nye urbane agendaen.

 

Tone Vesterhus

Ungdomsdelegat innen urbanisering

 

 

Er din organisasjon interessert i urbanisering, miljø, klima, utdanning, bosettingsspørsmål, spørsmål om arbeidsforhold, mat, bærekraft, helse, rettigheter ellernoesånnt? Da har du kommet til rett prosess. Gjerne pling på for å høre hvordan dere kan bli involvert. Lover ikke at jeg har fasiten, men dere kan jo bli med meg og finne ut av det.