Slik blir du ungdomsdelegat (ja, du kan bli det!):

Høres det forlokkende ut å få erfaring med internasjonal lobbypolitikk? Kunne du tenke deg å representere over 500 000 norske barn og ungdom? Er du ihuga opptatt av utvikling? Er du usikker på om du er god nok? Dette er teksten for deg!

Skrevet av: Ragnhild Lunner, ungdomsdelegat på Post 2015 og bærekraftig utvikling

LNU har siden 1971 sendt ungdomsdelegater til internasjonale toppmøter. Mest etablert er ordningen med å sende ungdomsdelegater sammen med den norske delegasjonen til FNs generalforsamling hver høst. Nå lyser LNU ut nye ungdomsdelegatverv og du har sjansen til å bli enda kulere enn du er fra før. Du er medlem i en organisasjon, så engasjementet er jo allerede på plass.

Her kommer mine egne motargumenter for hvorfor jeg ikke trodde jeg skulle søke eller få vervet som ungdomsdelegat, samt hvordan jeg håndterte det og hvordan det løste seg. Dette er tanker jeg regner med at de fleste som vurderer å søke har i en eller annen grad (legg merke til det språklige virkemiddelet å sette det i presens, slik at du skal identifisere deg med det):

Jeg kan ikke alt i verden om temaet jeg søker å være ungdomsdelegat for:

«Bærekraftig utvikling» følte jeg at jeg etter fire år i Spire hadde under huden, siden det er i kjernen av arbeidet til organisasjonen. Men «Post 2015» var noe kryptisk som jeg aldri hadde hørt om før (nå vet jeg at det er arbeidet med de nye utviklingsmålene). Det er utrolig hva man kan få ut av tre dagers intens ringevirksomhet til alle kontakter du kan få tak i.

Som ungdomsdelegat får du møte folk fra hele verden og bli inspirert av hvor mye de kan. Som ungdomsdelegat skal du ikke kunne alt, målet er å samarbeide og folk er som regel snille og deler det de kan og vet.
Som ungdomsdelegat kan du møte folk fra hele verden og bli inspirert av hvor mye de kan. Som ungdomsdelegat skal du ikke kunne alt, målet er å samarbeide og folk er som regel snille og deler det de kan og vet. Noen ganger er det du som kan mest, også!

Jeg samlet all informasjonen i en stor perm som jeg tok med på intervju, og skrev «Post 2015» med store, grønne bokstaver på forsiden. Det var nok ikke alt i den permen som var like relevant, men det må uten tvil ha sett imponerende ut da jeg kunne slå hånda i permen og si at dette syns jeg var veldig spennende, selv om jeg ikke var ekspert. Moralen for din del er: Gjør forarbeidet ditt. Google alle stikkord i utlysningen før du kommer på intervju, snakk med folk om temaet eller de som tidligere har jobbet med LNU i organisasjonen din. Som delegat jobber du som regel et helt år med temaet og har masse tid til å lese deg mer opp.

Jeg har aldri vært på en internasjonal konferanse:

Jeg trodde dette skulle være hovedinnvendingen da jeg var på intervju. Men kritikken kom ikke, og til slutt måtte jeg ta det opp selv, under fanen «hva er det vi ikke har spurt deg om som du forventet å bli spurt om?» (vær forberedt på et slikt spørsmål). Det er lett å tro at du må ha oversikt over internasjonal konferansestruktur før du tråkker over dørterskelen til en, men der kan jeg på det varmeste berolige deg. Som regel vet få hva programmet er før konferansen er i gang, og epostlister mellom ungdomsorganisasjoner på forhånd gjør at du vet hvem du skal snakke med når du først er der.

Å snike seg opp på podiet der de eldre og alvorlige lederne for internasjonale forhandlinger har sittet tidligere på dagen, er en del av moroa når du er ungdomsdelegat på konferanse
Å snike seg opp på podiet der de eldre og alvorlige lederne for internasjonale forhandlinger har sittet tidligere på dagen, er en del av moroa når du er ungdomsdelegat på konferanse.

Jeg har aldri snakket med en politiker:

Jeg hadde vag kunnskap om at det var mulig å kommunisere med folk i partier og departementer, men ingen anelse om hvordan. Avtaler man et møte? Hvordan snakker man? Er det noen koder man for all del ikke må bryte (forventer UDs ansatte at du alltid klapper dem på høyre skulder ved avskjed, eller takker helseministeren kun ja til forespørsler dersom det loves sjokolade under møtet?). Da jeg endelig fikk sjansen til å gjennomføre et lite lobbymøte gjorde det så stort inntrykk at det fikk sitt eget blogginnlegg.

Sånn kan et lobbymøte med en norsk myndighetsperson være: Fotballpub i utlandet. Funker like godt som møte inne på kontorene i Norge, det er jeg sikker på.
Sånn kan et lobbymøte med en norsk myndighetsperson være: Fotballpub i utlandet. Funker like godt som møte inne på kontorene i Norge, det er jeg sikker på.

Og erfaringen er enkel: folk er folk og myndighetspersoner er åpne for innspill fra ungdomsrepresentanter – så fremt du klarer å få kontakt med dem. Man snakker som regel om argumenter og hva man skal si sammen med andre i LNU før det skjer, og om man blir usikker er det bare å stole på din sunne fornuft (du har blitt valgt til ungdomsdelegat, det er et tegn på at du besitter sunn fornuft).

Som ungdomsdelegat har du ansvar for et tema som alltid er relevant for ungdom, og oppskriften kan være 1) Fortell om noe som er problematisk eller urovekkende på temaet for ungdom 2) Si noe om hva LNU mener det er viktig at man retter søkelyset mot i relasjon til temaet 3) Understrek at det er viktig med «reell og meningsfull ungdomsmedvirkning» (dette er viktige, magiske ord i LNU, legg dem til hjertet ditt med en gang).

Jeg er litt usikker på hvordan disse forhandlingsgreiene i FN egentlig fungerer:

Nå som jeg har vært delegat i snart ett år, er det fremdeles ting jeg lurer på og stadig får vite mer om. Og det er jo hele poenget. De som skal velge ut ungdomsdelegater ser ikke etter folk som er ferdige, komplette internasjonale supermennesker. Det er selvsagt en fordel om du nærmer deg den statusen, men det er fullstendig åpent for at du har mye å lære. Det er nettopp derfor alle ungdomsdelegatene får en egen personlig kontakt i LNU som har ansvar for følge opp arbeidet ditt. Min ansvarlige har fungert både som strategimedplanlegger, reisepartner og psykolog.

Hvordan internasjonale møter og forhandlinger foregår er det få som kan forklare, men det SER i alle fall noenlunde ut som det her. Representanter for land og aktører får snakke etter tur (dersom møtelederen sier det) og da er det ikke mye rom for improvisasjon. Det er bare å begynne å øve seg på pugging av taler med en gang.
Hvordan internasjonale møter og forhandlinger foregår er det få som kan forklare, men det SER i alle fall noenlunde ut som det her. Representanter for land og aktører får snakke etter tur (dersom møtelederen sier det) og da er det ikke mye rom for improvisasjon. Det er bare å begynne å øve seg på pugging av taler med en gang.

Ungdomsdelegatene blir også tilknytta hver sin arbeidsgruppe, for eksempel for FN-spørsmål eller Nord/Sør-spørsmål. Arbeidsgruppene er sammensatt av oppegående hoder fra ulike organisasjoner, som man kan planlegge møter og aktiviteter sammen med, og som garantert har gode, kritiske og tankevekkende innspill til arbeidet ditt og kan gi deg informasjon om hvordan FN fungerer.

Hvorfor du skal søke, selv om du tviler:

Du er ikke alene; du har en hel organisasjon som støtter deg når du skal representere, og du representerer over 500 000 barn og unge. Å være ungdomsdelegat er en smertefull prosess, fordi du sakte, men sikkert lærer mye gjennom å innse hvor mye du ikke vet. Den følelsen bør du være forberedt på. Det positive er at det går veldig kort tid før du selv vet mer om disse tingene enn de fleste andre, og er den som påfører andre samme følelse!

Så her kommer mitt budskap til deg som kjenner det kiler litt i magen av ordet «ungdomsdelegat»: Du er god nok til å søke og bør definitivt gjøre det!

Her ser du helt vanlige folk som tok sjansen på å søke for å bli ungdomsdelegat. Hadde det vært kult om en av dem var deg? (det kan du sjekke ved å lime inn ansiktet ditt). Da må du søke!
Her ser du helt vanlige folk som tok sjansen på å søke for å bli ungdomsdelegat. Hadde det vært kult om en av dem var deg? (det kan du sjekke ved å lime inn ansiktet ditt). Da må du søke!