Foto: Changemaker

Denne veka er Frikk og Jon-Andrè frå Changemaker på klimaforhandlingane i Bonn. Changemaker er del av YOUNGO, nettverket for ungdomsorganisasjonar som tek del i forhandlingane. Onsdag møtte  ulike interessegrupper i forhandlingane Christiana Figueres. Ho vart 1. juli tilsett som leiar for klimasekretæriatet under Klimakonvensjonen. Det er altså ho som har hovudansvaret for alt som skjer – og ikkje skjer – i forhandlingane. På Changemaker-bloggen fortel Frikk kva som skjedde då han stile spørsmål til Figueres:

“Det var eg som skulle få snakke på vegne av YOUNGO. Dette var innlegget eg gav:

YOUNGO want to congratulate you with the new position in the secreteriat, and we look forward to work with you.

You have agreed and met YOUNGO on many occasions and we thank you for the constant support you have shown for the participation of young people. Now we would like to ask you what you think the role of young people and youth organisations should be to support the processes in the coming months leading to the COP16 and beyond towards the COP17 and hopefully the adoption of a fair adequate and legally binding agreement?

The second issue that we would like to rise is this: Young people attending the COPs in Bali, Poznan and Copenhagen, and millions of young people around the world, were disappointed in the failure to commit to solving the climate crisis. What could you tell us to help us keep faith in these processes and be confident that our survival is ensured?

Det var stille i bort mot eit minutt etter på. Lenge. Figueres, som spørsmålet var retta mot, hadde begge auga retta mot bordkanten, og gjorde ikkje signal til at ho ville snakke. Folk starta å snakke med kvarandre. Nokon lo litt. Ho løfta auga alvorleg. Starta å gråte. Eg fekk tårer i auga. Men eg grein ikkje, det vil eg påstå.

Ho starta å snakke. Alle var stille. Ikkje ei tekstmelding vart sendt i denne stunda. Vi veit at ansvaret ligg hos oss. Pause. Menneskeheita har gjennom generasjonar påverka miljøet rundt oss. Men utan å vite det. Vi fortsetter i det same sporet. Men våre øydeleggingar er værre. Det er likevel ikkje dette som skiller oss frå fortidas generasjonar, seier ho. Vi er klare over kva verkadar dette har. Vi veit. Likevel fortsetter vi. Klimaendringane er ikkje, som før, berre eit spørsmål for Bangladesh. Det gjeld alle, seier ho. Det er miljøspørsmål eg har jobba med heile mitt liv. Artar som har levd i millionar av år har blitt utrydda på ein generasjon. Når det kjem til spørsmålet reist av YOUNGO, er eg ikkje sikker på framtida. Eg kan ikkje forsikre at forhandlingane sikrar dykkar overleving, men eg håpar det. Det stilnar. Vidare seier ho at ungdommens rolle i forhandlingane er heilt essensiell. Det er ungdommar, saman med komande generasjonar, som vil føle konsekvensane av det vi presterar i desse forhandlingane.

Ho ser i papira sine. Eg har, som regelverket tilseier, stilt ho to spørsmål. Eg hadde likevel sendt inn tre spørsmål i tilfelle eit av spørsmåla ville bli besvart tidlegare i bolken. Det siste spørsmålet, altså spørsmålet vi ikkje fekk stille, tok ho opp. Ho kunne opplyse om at det arbeidast hard for å sikre kapasitetsbyggin på klima for nettverk i utviklingsland. Ungdom, og spesielt ungdom frå utviklingsland, spelar ei sentral rolle i forhandlingane om vår tids viktigaste utfordring.”

Har du nokon gong lurt på korleis det er å vere med på internasjonale møte? Får ungdomsorganisasjonar lov til å snakke med store skumle forhandlingsleiarar? Og kva seier ein eigentleg når ein har fått sjansen?

Frikk Hugo Bø Nesje og Jon André Hvoslef-Eide frå Changemaker er denne veka i Bonn og deltek på den tredje runden med klimaforhandlingar i år. På Changemakers blogg Forandre verden? skriv dei seriøse innlegg og litt mindre seriøse høyrespel frå forhandlingane. Her er eit utdrag:

Frikk: Du kan jo legge til at du har snakket med den norske delegaten om legal matters?
Jon: Joa, det kan jeg jo si. En ting som er veldig bra her i Bonn er at sivilt samfunn kan sitte i salen sammen med partene under noen av møtene. Da partene diskuterte Kyoto-hullet fikk jeg plass omtrent ved siden av den norske delegasjonen, og kunne dermed trippe bort i det møtet ble avsluttet for å slå av en prat.
Frikk: Nice.
Jon: Joa. Jeg fikk lirt ut av henne hva slags posisjon Norge har på saken. Jeg er ikke helt fornøyd med svaret jeg fikk, og tror kanskje jeg skal forfølge denne saken videre på møtet med delegasjonen i morgen. Kan vi avslutte nå?
Frikk: Ja, vi kan avslutte nå. Nå skal vi skrive referat til YOUNGOS, klokka er jo tross alt bare halv ett.
Jon: Ja, Gud bevares, det er jo bare seks og en halv time til vi skal stå opp. Natta bloggen.

Tirsdag demonstrerte konferansedeltakarane på AIDS2010 i Wien sentrum. Kravet var: “Rights here, right now!” Og LNU sine ungdomsdeltakarar dansa med ….

I dag starta aidskonferansen AIDS2010 i Wien. Utanfor konferanselokalet demonstrerte mange av ungdomsdeltakarane på konferansen. LNU sine ungdomsdelegatar aksjonerte også, og Ingrid frå Changemaker forklarar kvifor det er ungdom som må “make it happen”.

Talet på ungdom som blir smitta av HIV går ned i landa som er hardast råka av viruset. Det syner nye tal frå FN, som kom same dag som ungdomskonferansen til AIDS2010 starta i Wien.

UNAIDS slår fast at hiv-raten blant ungdom mellom 15-24 år har gått ned med 25% fordi ungdommar har endra seksualvanene sine. I følgje rapporten er informasjonskampanjer ein av grunnane til dette. 5 millionar unge lever med HIV i dag, og ungdom utgjer 40% av dei som blir smitta kvart år.

Neste veke samlast 20.000 deltakarar på den internasjonale aidskonferansen AIDS2010, men LNUs ungdomsdelegatar Anette og Ingrid er allereie på plass i Wien på forkonferansen for ungdom. Følg med på LNUBlogg for oppdateringar frå dei!