Slik blir du ungdomsdelegat (ja, du kan bli det!):

Høres det forlokkende ut å få erfaring med internasjonal lobbypolitikk? Kunne du tenke deg å representere over 500 000 norske barn og ungdom? Er du ihuga opptatt av utvikling? Er du usikker på om du er god nok? Dette er teksten for deg!

Fortsett å lese «Slik blir du ungdomsdelegat (ja, du kan bli det!):»

FN har kommet med forslag til nye globale utviklingsmål!

Ungdom var svært aktive i forhandlingene om forslag til nye utviklingsmål på FN-møtet i juli.

Rio+20-møtet ble det avtalt at FN-landene skal forhandle fram nye utviklingsmål, som skal ta over når tusenårsmålene “går ut på dato” i 2015. Etter harde forhandlinger over totalt 13 møter har FNs åpne arbeidsgruppe (Open working group, OWG), der 69 land er med, endelig klart å komme med et forslag til mål og delmål. Norge har delt en plass med Irland og Danmark i denne arbeidsgruppa.

Det er flere viktige forskjeller mellom de «gamle» og de nye utviklingsmålene. For det første skal de nye utviklingsmålene være bærekraftige, det vil si at de skal integrere alle tre dimensjoner av bærekraft; økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Derfor blir målene kalt Sustainable development goals, eller bærekraftige utviklingsmål. For det andre skal målene være universelle, det vil si at de skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Et godt eksempel på det er målet om bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av ekstremfattigdom er ikke nok, alle land må også halvere fattigdom i tråd med nasjonale definisjoner på fattigdom. Bærekraftig forbruk, ren energi er også temaer som er særlig viktige, og er like relevante for lav-, middel- og høyinntekts land.

bilde7
De nye utviklingsmålene skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Da blir spørsmål om økonomisk vekst, bærekraftig produksjon og forbruk og det kontroversielle temaet seksuelle rettigheter ekstra debattert.

Forhandlet til langt på natt

Foreløpig er det 17 forslag til mål og mange delmål som ligger på bordet, blant annet om å utrydde fattigdom i alle former, overalt, sikre matsikkerhet og arbeid til alle. Tilgang på ren energi, reduksjon av ulikhet, bærekraftig produksjon og forbruk og å sikre fred er andre forslag.

Les mer om de nye utviklingsmålene her: http://sustainabledevelopment.un.org/focussdgs.html

bilde2
Det er bred enighet om at det er for mange mål i forslaget. Slaget kommer til å stå om hvilke mål som får stå og hvilke som må ut. FN-landene skal forhandle om dette i et år framover.

det trettende OWG-møtet varte forhandlingene til langt på natt, for nå måtte landene klare å komme fram til et helhetlig dokument som de kan presentere for general sekretæren og general forsamlingen. OWG-møtet (og prosessen) er en mellomstatlig prosess, som er ansett som det foreløpige sterkeste og tungt vektende bidraget til å utforme Post 2015-utviklingsagendaen.

bilde3
Harde forhandlinger når debatten dras ut i de sene nattetimer. Økonomisk vekst og seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har vært, og vil være, særlig omstridt.

Kontroversielle temaer

Spørsmålet er også hvor ambisiøse landene skal være, sett i lys av erfaringene etter Tusenårsmålenes suksesser og mindre vellykkede (foreløpige) resultater. Mange land er svært fornøyde med å allerede ha nådd målet om å halvere ekstrem fattigdom og økningen i andelen jenter som nå går på skole. Men mødredødeligheten er fremdeles høy og vold mot kvinner er et problem som hindrer de andre målene.

Noen temaer er også vanskeligere å debattere enn andre.  At fattigdom skal utryddes er ikke et kontroversielt mål eller tema, men å få bukt med ulikhet innad i land, og om man skal sikre seksuelle og reproduktive rettigheter er det. På OWG ble det særlig debattert om man ønsket å skrive “sikre økonomisk vekst” eller “bærekraftig vekst”, noe som gjenspeiler konfliktlinjene blant landene. Andre ting som har vært omdiskutert er nyansen mellom “access to justice” og “rule of law”, som noen land var bekymret for at innebar et for stort inngrep i suvereniteten.

Klarte å redde tekst og delmål om ungdom

Dette var også til stor grad en åpen og inkluderende prosess med stor engasjement fra sivilsamfunn og barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom FNs “major groups”-system, kunne viktige sivilsamfunnsgrupper samle seg og jobbe sammen for sine interesser. Major Group for Children and Youth (MGCY) representerer over 5000 barne- og ungdomsorganisasjoner, og var tilstede i New York.

Bilde1
Ungdommenes kampanje under forhandlingene handlet om å servere enkle, men viktige, poeng på «sølv»fat til delegasjonene. Mange av poengene handlet om å få begrepet «ungdom» inn igjen i teksten.

Mot slutten av prosessen så det ut til at noen av de delmålene som var rettet mot barn og ungdom ville bli tatt ut, men med en ordentlig lobbykampanje, greide man å sikre noen delmål. Ungdom delte ut papptallerkener med teksten “We’ve handed it to you on a plate” og viktige poenger angående teksten landene forhandla om. Ungdom klarte å få inn igjen tekst på NEETs på arbeid, og secondary education på utdanning. SCP-målet ble ganske sterkt, og mye er i tråd med det MGCY hadde foreslått. Selv om ting alltid kan være bedre, er dette et stort skritt i riktig retning.

bilde4
Sivilsamfunnet følger med fra bakre rad når FN-landene debatterer om de nye utviklingsmålene.

Ungdomsprioriteringene har ellers vært mest rundt helse (youth friendly health services), spesielt fokus på universelle helsetjenester (UHC) og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). I tillegg er utdanning, arbeidsledighet, bærekraftig forbruk og produksjon (SCP) og miljø viktige temaer.

Norsk ungdom kan være en ressurs

Dette er slutten på én prosess og starten på det neste, og det er utrolig viktig at norsk ungdom gjennom LNU og utenfor LNU deltar aktivt med å gi innspill og prøver å påvirke forhandlingene.

Generalsekretærens synteserapport, som samler sammen resultatene fra de viktigste prosessene i Post 2015-utviklingsagendaen, vil være klar i november og medlemsland kommer til å forhandle i mange måneder etter det. Høsten 2015 må verdens land komme til enighet. Det er viktig at organisasjoner jobber for å bevare relevante mål og delmål som allerede er forslått og kommer med innspill om det som fortsatt mangler til å gjøre dette til en transformativ utviklingsagenda.

LNUs høstkampanje “Det var en gang en framtid” handler om å samle inn meninger fra norsk ungdom om hva de mener prioriteringene må være, for at politikere i dag skal skrive en historie vi har lyst til å fortelle i 2030.

boøde6
Det er ikke bare i FN at ungdom kan spille en viktig rolle i arbeidet med de nye utviklingsmålene framover. LNUs kampanje «Det var en gang en framtid» handler om at vi kan bidra til historieskrivinga nå og fremdeles kan påvirke norske politikere i prioriteringene framover.

Prosessen med å finne nye utviklingsmål er nemlig veldig relevant for norsk ungdom, fordi målene vil påvirke hva slags politikk som norske myndigheter vil utvikle for å møte dem nasjonalt. Her kan norske barne- og ungdomsorganisasjoner være en kjemperessurs. Vi kan komme med innspill basert på kunnskapen vi har om vår situasjon og vår virkelighet, som vi er eksperter på. For eksempel hva slags tiltak som fungerer best for å motvirke arbeidsledighet for ungdom.

Det er fortsatt rom til å påvirke prosessen. Samtidig kan vi begynne å se på hvordan dette kommer til å påvirke oss også etter at man har blitt enige om de nye utviklingsmålene. Spesielt når myndighetene skal begynne å lage nasjonal politikk ut av dette.

Skrevet av: Usman Mushtaq og Ragnhild Lunner

Kraftløst bærekraftsmøte i FN

Verdens land jobber for å bli enige om nye globale utviklingsmål. Men hvordan skal innsatsen til medlemslandene i FN måles og evalueres? Det var temaet for FNs high level political forum on sustainable development (HLPF) i juli. Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater på fotballpub (se nederst).

Bærekraft på agendaen i FN

Forumet samlet ulike medlemsland for å diskutere hvilken rolle et slikt politisk forum kan ha i arbeidet med og evalueringen av Post 2015-agendaen, altså de nye, globale utviklingsmålene (SDGs – sustainable development goals). Alle målene må være bærekraftige, men konkret hvordan holder landene fremdeles på å diskutere.

Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.
Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.

Landene diskuterte blant annet hva bærekraft faktisk innebærer, hvordan det kan implementeres i utviklingsmålene, hvordan man kan fremme bærekraftig produksjon og forbruk og hvordan regionale og nasjonale forskjeller påvirker landenes arbeid med målene. Det var mange tricky temaer, særlig med hensyn til bærekraftig/økonomisk vekst og utvikling. Debatten gjenspeiles i det foreløpige utkastet til SDG-ene, som også tar for seg mer politisk betente temaer enn Tusenårsmålene gjorde, for eksempel finansiering og ulikhet.

Det virket som om medlemslandene egentlig ikke ville avgjøre konkrete ting knyttet til de nye utviklingsmålene, fordi målene ikke er bestemt ennå. Så dialogmøtene ble preget av erfaringsutveksling på hvordan landene jobber med bærekraft, meningsutvekslinger om hvordan det politiske forumet skal fungere og ulike syn på hva bærekraft er og hvordan Post 2015-prosessen skal være.

Kastet ut i det – holdt tale for FN som var mekka på et par timer

Jeg jobbet sammen med ungdomsnettverket til HLPF; Major Group Children and Youth (MGCY), representerer over 5000 enkeltpersoner og organisasjoner.

Det tok bare to timer fra jeg kom til møtesalen, til koordinatoren for MGCY, Aashish Kular, spurte meg om jeg kunne tenke meg å forberede en såkalt “intervention”. Det vil si en kommentar på ungdomssynspunkter på temaet for den aktuelle sesjonen med det klingende navnet “Reviewing progress and implementation: Making the most of the HLPF reviews after 2015“. Så da satt jeg plutselig der et par timer etterpå, med en liten tale som jeg skulle fremføre for alle medlemslandene og sivilsamfunnsedeltakerne i den store ECOSOC-salen i FN-bygningen.

DSC_1276
Jeg samarbeidet med Major Group for Children and Youth (ungdomsgruppa i HLPF) om innlegg, posisjoner og møter med landene.

Kontroll og evaluering av utviklingsmålene

Evaluering og rapportering av arbeidet med SDG-ene er spennende, fordi det ikke er noen selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye utviklingsmålene. I innlegget mitt understreket jeg at sivilsamfunnet kan bidra til å gi rapportene legitimitet.

Gjennom for eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør og sivilsamfunnsdeltakelse sikrer at rapportene til statene får legitimitet.

Og så snek jeg selvsagt inn litt klokkeklart LNU-språk om reell og meningsfull ungdomsmedvirkning.

Innlegget kan dere lese her: http://childrenyouth.org/2014/07/03/mgcy-hlpf-afternoon-intervention-on-2nd-july/

Det gikk rykter på HLPF om at sivilsamfunnet – og deriblant ungdomsorganisasjoner – ville bli utestengt fra å delta formelt på det avgjørende Post 2015-møtet neste år, der alle målene og delmålene vil bli fastlagt. Det er hårreisende om ungdom, som i så mange land representerer størstedelen av befolkningen, blir marginalisert og ikke får adgang og mulighet til å påvirke politikken som skapes og utøves i landene. Derfor var det så viktig å påpeke verdien av ungdomsdeltakelse i Post 2015-agendaen. Ungdom kan gi innspill på hvilke tiltak som fungerer for dem, og bør være en ressurs i dette arbeidet.

Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.
Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.

Regionale forskjeller, selv om målene skal være universelle

Usman Mushtaq, tidligere FN-delegat for LNU, holdt et innlegg på vegne av MGCY der han understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post 2015-prosessen og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet.

Flere av de som holdt innlegg understreket at de nye utviklingsmålene skal rette seg mot universelle utviklingsproblemer, og ikke bare gjelde for land i det Globale Sør. Dette inkluderer for eksempel arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene er “leave no one behind”, og det gjelder selvsagt også de som bor i rikere land.

Et tema som ble mye omtalt var finansiering, med en formaning om å bevege seg bort fra tradisjonelle bistandsmønstre, og styrke handel og rollen til det private næringsliv. Bærekraftig produksjon og forbruk ble trukket fram av Romanias ambassadør Lászlo Borbély. Han mente at det er viktig med nasjonale indikatorer bestemt gjennom en inkluderende prosess, for å måle bærekraften nasjonalt.

DSC_1270
Møtet var preget av mye dialog og få konkrete avgjørelser, men det var stor enighet om at landene må satse på konkrete måter å måle bærekraft på, og at det må være rom for regionale forskjeller i arbeidet med utviklingsmålene.

Veien videre – ungdoms posisjon i forhandlingene og de nye utviklingsmålene

Etter HLPF oppsummerte medlemslandene alt de hadde snakket om i et ti siders langt dokument som fungerte som en “oppfordring” til ECOSOC-møtet som skulle holdes uken etter, der enda flere myndighetsoverhoder ville dukke opp og delta i diskusjonene om økonomisk og sosial utvikling.

Denne uken har OWG 13 – Open Working Group – hatt sitt trettende møte. Dette er arbeidsgruppa som er nedsatt av FN for å jobbe fram konkrete forslag til nye globale utviklingsmål og delmål.

Et urovekkende resultat av endringene fra Zero Draft (utkastdokumentet) til det som det nå forhandles om, er at de konkrete delmålene på ungdom i stor grad har blitt tatt bort eller erstattet med “vulnerable groups”.

MGCY har jobbet hardt for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi de mener at det ikke er nok å bare ha aldersbestemte/differensierte indikatorer på ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også posisjon som rettighetshaver, ikke bare passiv målenhet.

I disse dager er det som sagt siste OWG-møte der landene forhandler om hvilke mål og delmål som skal ligge til grunn for forhandlingene på FNs generalforsamling. Noen land krever at ungdom blir tatt inn igjen, mens andre land ønsker å kutte. MGCY jobber hardt i New York for at flest mulig land skal se verdien av å fokusere konkret på ungdom i SDG-ene, og det blir spennende å se hva som blir resultatet av forhandlingene som nå foregår.

Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater

Det er ikke mer enn syv måneder siden jeg ringte til de jeg kjente som hadde befattet seg med slike aktiviteter, og spurte rett ut “hvordan snakker man egentlig med en byråkrat eller politiker?” (i.e. hvordan lobber man?). Jeg fikk litt ulne svar, og nå forstår jeg hvorfor; det er jo så mange ulike måter å gjøre det på!

DSC_1320
UDs/Norges Post 2015-general Paul Gulleik Larsen stilte bokstavelig talt sporty opp på møte med LNUs delegat, på pub med fotballkamp i bakgrunnen.

Ett av mine mål med HLPF var å snakke med representanter fra den norske delegasjonen. Nervøs som en som aldri hadde gjort det før, tok jeg kontakt med Paul Gulleik Larsen, UDs Post 2015 og HLPF-general, og introduserte meg som Norges ungdomsdelegat på Post 2015 og bærekraftig utvikling.

Jeg har snirkla rundt grøten i noen måneder nå, og vært på flere debattmøter der han også har vært, men dette var første gangen jeg tok ham i hånda og ga meg til kjenne. Tenk om han avviste min forespørsel om et møte? Men Gulleik Larsen var gullet sjøl, og vi ble enige om lunsj på en fransk kafé.

Men så ble omgivelsene endret drastisk, da det viste seg at lunsjen var booket samtidig som VM-kampen mellom Tyskland og Frankrike. Jeg var selvsagt helt enig i prioriteringen at vi endret lokasjon til fotballpub med øl og store TV-skjermer.

Og det ble en interessant øvelse. Jeg fortalte om den skremmende utviklingen med hensyn til ungdom og hiv/aids, mødredødelighet og arbeidsledighet og behovet for permanente mekanismer for ungdomsdeltakelse i Norge og FN — *neeesteeen mååål på TVen bak* — før vi diskuterte LNUs frokostmøter om Post-2015 til høsten og hva vi kunne bidra med overfor norske myndigheter som paraplyorganisasjon for over 99 barne- og ungdomsorganisasjoner, altså 500 000 barn og unge — *styyyygg takling!* — og deretter hvilke planer myndighetene har for å inkludere sivilsamfunnet fremover og utfordringene med å kommunisere FN-prosessen for de hjemme i Norge –*jubeel blandt alle tysklandssupporterne*–.

Og Gulleik Larsen klarte kunststykket å følge med på kampen samtidig som han var interessert i mine poenger, overbærende med at jeg selv også tittet på skjermen et par ganger, og han tok vel imot argumentene om hvor viktig det er at norske myndigheter bruker norsk ungdom gjennom LNU som den ressursen de er!

Skrevet av: Ragnhild Lunner

Fest og forhandlinger på Sri Lanka

En ungdomskonferanse som var mer on youth enn of youth. 

I mai var ungdomsdelegat Ragnhild Lunner og internasjonal rådgiver i LNU Ingvill Breivik på World Conference on Youth på Sri Lanka. Spenningen mellom å inkludere ungdom i internasjonal politikk og ikke gi oss for mye innflytelse preget konferansen.

Formålet med konferansen var å mainstreame ungdom i post-2015-agendaen og å diskutere hvordan unge bør integreres i de nye bærekraftige utviklingsmålene. Målet var at global ungdom og nasjonale myndighetspersoner sammen skulle forhandle fram dokumentet “Colombo Declaration on Youth” og vise ungdomsprioriteringene i Post 2015-agendaen.

Les deklarasjonen her

DSC_0598
Sri Lanka arrangerte konferansen, der ungdomsrepresentanter (om enn bare to) fikk en plass ved forhandlingsbordet

Få europeiske land med

Det var Sri Lanka, ikke FN, som arrangerte og betalte for det meste av konferansen. Det ble raskt klart at det ikke var de Sri Lanka-sponsede ungdomsdelegatene fra hvert land som skulle forhandle om sluttdokumentet (som vi trodde).

Det var det de tilreisende, offisielle myndighetspersonene og to utvalgte ungdomsrepresentanter  – Lloyd fra European Youth Forum og Jayathma Wickramanayake, tidligere FN-ungdomsdelegat fra Sri Lanka.

Det var en interessant forsamling som forhandlet. Det eneste landet fra Europa som deltok med offisiell delegasjon var Serbia. Ingen andre land fra Europa deltok, ei heller stormaktene USA, Russland eller Kina. Uten å spekulere for mye, kan en av forklaringene være den internasjonale kritikken som har kommet mot Sri Lankas menneskerettighetsbrudd den siste tiden.

DSC_0570
Det ble ikke spart på ståheien da delegatene fikk besøke det nybygde konferansesenteret i hjemlandsbyen til presidenten. Logoen ble promotert for det den var verdt (vi har med kaffekopper hjem til LNU-kontoret).

Det ble lagt mye energi fra de Sri Lankiske myndighetene i promoteringen av konferansen. Ikke mindre enn to offisielle sanger – hvorav én med en av landets største popstjerner – ble laget og hele landet var fullt av flagg, kaffekopper og plakater med konferansens logo.

Svært mange kalorier ble brent av ved de massive kulturshowene, der også vi delegatene ble oppfordret til å danse for å vise hvor gira på ungdomskonferanse og fulle av spirit vi var.

Plutselig befant vi oss på en strandfest, komplett med DJ-sett, forfriskninger og – ifølge øyenvitner – en elefant.

Begrensa tilgang til forhandlingene

De fleste deltakerne på konferansen var utelukket fra forhandlingene og hadde svært begrenset tilgang til der den politiske prosessen virkelig skjedde. Svært mange av ungdommene var frustrerte, men vi brukte de kanalene vi kunne finne. LNU jobbet under forhandlingene tett med land som Brasil og Filipinene, og flere andre ungdomsdelegater la ned mye arbeid i å beholde et sterkt språk.

DSC_0689
Norges ungdomsdelegat på Post 2015-prosessen og bærekraftig utvikling i samtale med Brasils ungdomsdelegater. Brasil hadde mange gode tillegg om ungdomsmedvirkning til deklarasjonen!

Det er positivt at ungdom for første gang forhandler sammen med land, og ikke kun blir konsultert eller ignorert. Dette gjør samtidig at deklarasjonen er svakere enn hva den hadde blitt om kun ungdom forhandlet (spesielt på SRHR og likestilling), men også sterkere enn hva den hadde blitt hvis ungdom var ekskludert fra forhandlingene.

Dette er en interessant dynamikk som gjør dokumentet noe tricky å jobbe med politisk. På den ene siden ønsker vi å fremheve gode poenger, på den annen side kan representativiteten kritiseres. En slik deklarasjon er avhengig av at FNs medlemsland bruker og anerkjenner den for at den skal få tyngde.

Steile fronter på seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)

Kapittelet om Gender equality som skapte størst debatt, med sterke fronter mellom bl.a. Filipinene og Brasil på den ene siden og Saudi Arabia og Sri Lanka på den andre siden.

DSC_0748

Kjønnsidentitet og SRHR ble sterkt debattert og kom til slutt til uttrykk gjennom deklarasjonens paragraf 35, hvor det sterkt omtvistede begrepet “gender identities” til slutt kom med. Lenge ble det fryktet at Saudi Arabia ville reservere seg mot dette avsnittet, men det skjedde ikke.

Forelår permanente ordninger og konkrete delmål om ungdom

I tråd med LNUs prioriteinger før konferansen, foreslår deklarasjonen å etablere et permanent forum for ungdom i FN, øke ungdomsintegrasjonen av ungdom inn til de politiske prosessene og offisielle myndighetsdelegasjonene på  en meningsfull måte, både på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Det er bra, fordi det er viktig at unge anses som aktører og partnere i post-2015-agendaen, og ikke kun passive mottakere slik som i tusenårsmålene.

DSC_0635
På workshops fikk unge fra ulike land møtes og diskutere utfordringer om tilgang til politikere og deltakelse i politiske prosesser.

Det er også veldig viktig at det foreslås egne, spesifikke delmål og indikatorer  ungdom under alle de nye bærekraftige utviklingsmålene.

Målene skal bygge på bærekraftighet, og ett av poengene var at konferansen kalte på medlemsstatene til å fortsette å utforske muligheten for en Høykommissær for fremtidige generasjoner, og andre mekanismer på temaet som er nevnt i Generalsekretærens rapport “Intergenerational solidarity and the need for Future Generations”.

Godt møte med ambassaden

Sammen med de norske konferansedeltakerne fra Fredskorpset og Norsk medisinerstudentforening, fikk vi møte den norske ambassadøren i Sri Lanka og hennes kolleger. Vi fikk mulighet til å sende henne et referat fra møtet som ville bli sendt videre til norske myndighetspersoner hjemme i Norge og New York.

ambassaden
De norske deltakerne møtte ambassaden, som var svært interesserte i å høre hvordan vi opplevde konferansen.

LNU oppfordret her norske politikere til å følge opp anbefalingene i deklarasjonen (som nevnt over her). Vi oppfordret dem også til å invitere representanter for norske  barne- og ungdomsorganisasjoner til relevante post-2015-møter, å delta på seminarer og debatter som barne- og ungdomsorganisasjoner arrangerer og inkludere ungdom som gruppe både som aktører i prosessen og i indikatorene til de nye globale utviklingsmålene.

Må jobbe for reell ungdomsmedvirkning

Mangelen på strukturer for ungdomsmedvirkning på konferansen viser hvor viktig det er at det jobbes med hvordan man får unge får delta på en reell og meningsfylt måte i post-2015-prosessen, både før og etter at de nye bærekraftige utviklingsmålene er bestemt. At ungdom kasta seg rundt selv om de hadde begrenset tilgang, viser at de er klare for å delta i de globale prosessene.

Forhandlingene om deklarasjonen er nok et bevis på hvor viktig det er å jobbe for å gå i dybden på hva reell og meningsfull ungdomsmedvirkning er, og da spesielt innenfor FN-systemet fremover.

Skrevet av: Ragnhild Lunner

Slik kan din organisasjon påvirke nye globale utviklingsmålene – Ban Ki-moon inviterer unge til idédugnad!

Verdenssamfunnet har gjennom Post 2015-prosessen satt i gang tidenes idémyldring for å finne på nye globale utviklingsmål, som alle skal jobbe for å oppnå. En ny nettside gjør det superenkelt for norske ungdomsorganisasjoner å komme med innspill.

Hva skjer? Holder vi ikke fremdeles på med noen tusenårsmål?

”De nye tusenårsmålene”, ”Post 2015-prosessen”, ”globale utviklingsmål”, ”bærekraftige utviklingsmål”. Kjært barn har mange navn, og felles for dem alle er at de gjelder de nye globale utviklingsmålene som verdenssamfunnet skal bli enige om når Tusenårsmålene ”går ut” i 2015. januar 2016 må nye mål være på plass, og Ban Ki-moon har invitert sivilsamfunnet til å komme med innspill.

Målene har ikke blitt satt, men et høynivåpanel som ledes av Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono, Liberias president Ellen Johnson Sirleaf og Storbritannias statsminister David Cameron har fått i oppgave å komme med forslag på generalforsamlinga i FN i september, som skal debatteres. De har allerede kommet med flere forslag til diskusjon og dere kan bidra!

Hvordan dere som unge sivilsamfunnsaktører kan bidra:

Blogg_post_2015_1
På FNs crowdsourcing-plattform kan unge, norske sivilsamfunnsaktører på en enkel måte komme med innspill til arbeidet med de nye globake utviklingsmålene. (trykk for større bilde)

Personer og organisasjoner kan komme med innspill til flere ulike temaer på denne crowdsourcing*-plattformen (må ikke forveksles med couchsurfing, selv om det hadde vært et artig initativ fra Ban Ki- moon). Temaene basert på hva unge gjennom MyWorld2015-undersøkelsen prioriterte som viktig for dem: Utdanning, arbeidsliv og entreprenørskap, helse, godt styresett og deltakelse og Fred og stabilitet.

Det er også mulig å gi konkrete innspill til utvalgte møter. Her passer det godt å komme med mer strukturelle og institusjonelle innspill, for eksempel hvordan FN bør organisere seg for å inkludere unge godt nok.

Den aller siste fristen for å komme med innspill er 25. april, men sjekk nettsiden så fort som mulig, for dere kan bidra med ideer i flere faser og det er ulike frister å forholde seg til før det.

Blogg_post_2015_2
Dere kan komme med innspill i flere faser, siste frist er 25. april! (trykk for større bilde)

En komité vil sammenfatte ideene og innspillene fra verdens unge, og lage et dokument som vil bli diskutert og presentert på World Conference of Youth i Sri Lanka i mai, og på ECOSOC Youth Forum i juni. Målet er at dette blir et viktig dokument som de nasjonale ”voksne” delegatene faktisk snakker om i forhandlingene om hvordan de nye globale utviklingsmålene skal bli og implementeres.

Sånn gjør dere det:

Registrer dere som enkeltpersoner (gjerne på vegne av organisasjonen) på https://crowdsourcing.itu.int.

Velg dere ett eller flere temaer og legg inn innspill (ca en halv- en A4-side i Word er bra lengde). Kun fantasien setter grenser for hva dere kan skrive om, fokus i første omgang er hvilke utfordringer unge opplever med hensyn til temaene i deres land, men man kan også skrive om internasjonale sker dere er opptatt av.

Dere kan tagge innlegget med relevante stikkord for å flere treff og dere kan stemme opp andres innlegg og gi og få kommentarer på deres innlegg.

Hva gjør LNU?

LNU har en ungdomsdelegat som følger den nasjonale og internasjonale Post 2015-prosessen (meg). Sammen med LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål, som også skal lage en kampanje om Post 2015-prosessen, har jeg skrevet to innspill som jeg kunne legge inn på nettplattformen. Den ene var et forslag om at FN-landene oppretter et permanent ungdomsforum og det andre var et forslag om at nasjonale FN-delegasjoner må oppnevne en ungdomsrepresentant til hver eneste delegasjon til hvert eneste FN-møte. Det er flott om dere registrerer dere og tar dere bryet med å stemme opp og like forslaget, da får det mer kjøttvekt!

Blogg_post_2015_3
Sånn ser det ut når dere har lagt inn innlegg. (trykk for større bilde)

 

Da jeg på vegne av Arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål og LNU la inn forslag om et permanent ungdomsforum i FN, fikk jeg følgende kommentar rett etterpå:

”Great idea, Ragnhild! The delegates in the UN should hear the voice from the youth and look forward to cooperation in the future. Everyone has the responsibility to care about what’s happening around and develop a feasible scheme to solve the problems!”

Det er motiverende at det er lav terskel for å legge inn innlegg, samtidig som man kan få rask respons og vet at dette vil kunne bli tatt inn I et samlende document; Youth Voices.

Hvorfor er dette viktig:

Unge under 30 år utgjør over 70 % av verdens befolkning. Det er uhørt at vi ikke blir hørt i omfattende prosesser og flott at det opprettes plattformer som gir oss en stemme.

Ban – Ki Moon har uttalt at han ønsker at dette skal bli den mest omfattende og inkluderende prosessen verdenssamfunnet noen gang har tatt del i. Mye av det skyldtes nok at de allerede eksisterende tusenårsmålene har blitt kritisert for å ha blitt vedtatt i hast, uten tilstrekkelige innspill fra verdens borgere.

Norske ungdomsorganisasjoner sitter på masse kunnskap om temaene som FN ønsker innspill på. Det er viktig å tenke at man ikke bare skal komme med forslag til konkrete mål, men at vi som ungdom kanskje er ekstra godt rustet til å komme med innspill om hvordan vi faktisk skal bli inkludert i prosessen, hvordan vi som unge skal følges opp og hvilke tiltak vi mener er viktige for å oppnå målene.

Hva er nytt med de nye utviklingsmålene?

På Rio + 20 ble verdens land enige om at alle de nye målene skulle ha et bærekraftighets-element i seg. Videre ble det bestemt at de ikke skulle være for mange, at de skal være lette å kommunisere og at de skal være målbare.  Et annet viktig poeng er at denne gangen skal målene være retta både mot land i det globale Nord og i det globale Sør, ikke bare utviklingsland. Om det blir et mål å stoppe all vold mot kvinner, har altså Erna Solberg og påfølgende statsministre et like stort ansvar for å gjøre dette til et satsningsområde nasjonalt, som i utviklingsprosjekter.

Skrevet av: Ragnhild Lunner