Da er Anette og jeg paa plass i Wien for aa delta paa den internasjonale AIDS2010-konferansen. Tre dager forkonferanse med over 300 engasjerte ungdommer fra hele verden er unnagjort. Vi er engasjerte og godt varma opp for den kommende uka. 30 000 deltagere er ventet til byen til hovedkonferansen. Det har kommet oss for öret at Wien regner med aa tjene rundt 49 mill euro paa aa arrangere denne konferansen!
Samtidig ser vi at den internasjonale givertrenden fra rike land til utviklingsaktörer daler kraftig. Det er dermed en smule ironisk at vertslandet Österrike kommer med latterlig beskjedne bidrag til det Globale Fondet for bekjempelse av AIDS, malaria og tuberkolose. Det foerste og eneste bidraget Oesterrike gav til fondet var paa 1 million dollar og attpaatil skjedde dette i det herrens aar 2004! Inntektene av denne konferansen kunne ha fiansiert helsevesen og tonnevis av medisner for verdens aidssyke!
En ny bölge AIDS-aktivisme skyller naa over ungdomsdelegatene som har värt sammen i Wien de siste par dagene. Finanskrisa har som sagt fört til at donorbidrag og vestlig giverglede til helsetilbud og medisiner synker. Obama fölger ikke opp lovnadene om ökte bidrag til Det Globale Fondet, og har endt opp med aa gi mindre enn Bush-administrasjonen. Samme trend ser vi blandt europeiske land. G8 gir ogsaa bare 1/3 av det de har lovet. Skal vi noen gang faa bukt med AIDS-pandemien, er dette et stort steg i feil retning.
Paa 80-tallet lenket aktivister seg fast, demonstrerte i gatene og brukte fysiske midler paa internasjonale arenaer og arrangementer for aa sette AIDS paa agendaen. De lyktes i stor grad med aa bli sett og hört. I dag, 20 aar senere, snakker vi om kostnadseffektivitet i utviklingsbransjen og at arbeid med medisiner og helsetjenester for verdens AIDS-syke ikke lönner seg like mye som aa fokusere paa for eksempel mödre og barnedödelighet. Denne innsatsen kan i större grad telles og evalueres av utviklingsaktörer og givernasjoner. Det blir et spörsmaal om aa satse paa det ene ELLER det andre, som om det ene er viktigere enn det andre. Fokuset sklir dermed vekk fra AIDS, en av vaar tids störste globale utfordringer.
Derfor snakker vi igjen om aa lenke oss fast, kuppe möter, stille ansvarspersoner til veggs og aa heve stemmen. Statlige utsendelser og legemiddelindustrien maa glede seg til hovedkonferansen begynner paa söndag! Vi ungdommer har all intensjon om baade aa bli sett og hört, og aa nok en gang sette agendaen paa AIDS2010-konferansen. Om vi saa maa lenke oss fast.
