Jon André Hvoslef Eide, LNUs ungdomsdelegat til FNs generalforsamling i 2011, fikk møte Ban Ki-moon.

Da generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, holdt sin tale til FNs generalforsamling i går 25. januar, trakk han fram en kraftig satsning på ungdom som et viktig punkt i sin femårsplan. Blant  tiltakene i planen er utnevning av en ny spesialutsending for ungdom og et dypere ungdomsfokus i alle FN-programmer.

I talen sa Ban Ki-moon følgende om ungdomssatsningen:

«We need to pull the UN system together, like never before, to support a new social contract of job-rich economic growth.

Let us start with young people.

Today we have the largest generation of young people the world has ever known.

They are demanding their rights and a greater voice in economic and political life.

We will do all we can to meet their needs and create opportunities.

We will deepen our youth focus and develop an action plan across the full range of UN programmes, including employment, entrepreneurship, political participation, human rights, education and reproductive health.

And I will appoint a new Special Representative for youth to develop and implement our agenda and spearhead a UN youth volunteers programme.

Excellencies,

Ladies and gentlemen,

These are the elements of my 5-year Action Agenda.»

Les hele Ban Ki-moons tale til generalforsamlingen her. 

Unge nevnes en gang i den lengste avtaleteksten fra Durban.

Mellom småkakene og juleselskapene har det i romjula blitt tid til å se ordentlig på avtaletekstene som ble vedtatt i Durban. Det er flere tekster, mange sider og utallige ord. Et kjapt søk viser at unge, altså «youth», er nevnt kun en gang i den lengste avtaleteksten, som er den under Konvensjonssporet (Konvensjonen er i tillegg til Kyoto-avtalen den viktigste internasjonale forpliktelsen på klima). Det er altså, mildt sagt, et stort potensiale for å bedre anerkjenne og inkludere den unge generasjonen i internasjonale løsninger på klimaproblemet.

Ungdom med stort potensiale i kapasitetsbygging
Unge er nevnt i tre ulike vedtak på kapasitetsbygging fra Durban (deriblant i teksten nevnt over under Konvensjonssporet). Kapasitetsbygging handler om hvordan styrke institusjoner og kunnskap i land i Sør for å møte klimaendringene. I Durban var vi en gjeng ungdom fra ulike verdenshjørner som sammen jobbet iherdig for å påvirke vedtakene på kapasitetsbygging. Som unge og engasjerte i ulike ungdomsorganisasjoner verden over har vi sett det store potensialet som bor i den unge generasjonen – og hvordan å bygge unges kunnskap og styrke vår involvering er en effektiv investering for å møte klimaendringene. Vi ønsket at vedtakene på kapasitetsbygging i Durban skulle initiere en storsatsing på unge i kapasitetsbyggingsprosjekt. Vi ba forhandlerne anerkjenne vår rolle, og inkludere fokus på formell og uformell utdanning i vedtakene.

Kreativ lobbyvirksomhet
Hver gang kapasitetsbygging ble diskutert satt vi innenfor eller stod utenfor forhandlingsrommet (avhengig av om møtene var åpne

Jayden fra Australia, en av de ivrige ungdommene som jobbet med kapasitetsbygging.

eller ei). Vi forklarte forhandlerne hva som var viktig for oss og ga dem vårt posisjonsdokument. Et posisjonsdokument som vi forresten oppdaterte minst fire ganger ettersom forhandlingstekstene forandret seg. Vi hadde flere møter med ordstyrer for forhandlingsgruppa på kapasitetsbygging og mange av forhandlerne. Og sist, men ikke minst, inviterte vi forhandlerne til fest på hostelet der mange av oss bodde. Noen av dem kom – og det ga rom for å lobbe i en uformell setting hvor vi følte oss svært komfortable.

Lobbyseier for ungdommen
At ungdom nevnes i vedtakene på kapasitetsbygging er et direkte resultat av vår kreative lobbyvirksomhet. Du tenker kanskje; det er jo bare ett ord? Men det er ikke helt det. Det betyr at land skal satse på unge i kapasitetsbyggingsprosjekter. Og det er en viktig annerkjennelse og et vindu for å påvirke forhandlingene på kapasitetsbygging i neste runde – så vi i enda større grad kan involvere unge i kampen mot klimaendringene.

De tre ulike vedtakene på kapasitetsbygging nevner ungdom slik:
“Further reaffirming the importance of taking into account gender aspects and
acknowledging the role and needs of youth and persons with disabilities in capacitybuilding activities”

Her kan du lese alle vedtakene fra COP17 i Durban.

– Norsk ungdom ønsker oss en ting til jul: En trygg framtid, var Isaksens budskap da kortene ble overlevert.

På lørdag ble Isaksen også intervjuet av NRK Ukeslutt, hvor hun sammen med miljøvernminister Erik Solheim og stortingspolitiker Snorre Valen (SV) fikk oppsummere inntrykk fra klimakonferansen i Durban.

– Den største frustrasjonen er de lave ambisjonene. Det virker ikke som forhandlerne skjønner hva det handler om. Det handler om barn, unge og framtidige generasjoners rett til en trygg framtid og et bra liv, sier Isaksen til Ukeslutt. Hør innslaget her:  Hør innslaget her.

Her kan du lese Kari-Anne Isaksens egen oppsummering av hva man har fått til i Durban.

Klimaforhandlingene i Durban endte tidlig søndag morgen med vedtak
om en andre forpliktelsesperiode av Kyoto-avtalen, etablering av det grønne
klimafondet og etablering av en forhandlingsprosess mot en juridisk bindende
klimaavtale som skal være ferdigforhandlet i 2015 og tre i kraft i 2020.

Dette er alle viktige vedtak, men de redder ikke klimaet. De samlede måla for
utslippskutt i Kyoto-avtalen er latterlig lave og 2020 er alt for sent for den
nye avtalen. Med måla for utslippskutt om nå ligger på bordet er vei mot en temperaturstigning
på rundt 4 grader, så Durban-avtalen sikrer oss altså ikke en trygg
klimaframtid.

Jeg har laget en videoblogg, hvor jeg på 7 minutter prøver å summere opp de to ukene
med forhandlinger i Durban og særlig hva som skjedde det siste døgnet:

Ungdommene i Durban var viktige

Under siste time av forhandlingene sa Filipinene i sin tale at «ungdom her på
konferansen har vært instrumentelle i å pushe oss til å gjøre vår jobb», og
viste blant annet til I <3 KP-t-skjortene som vi har gått med på forhandlingene
den siste uka.

BBC skriver i dag at: “ Unfailingly charming,
youth delegates brought a freshness, a «Yes-we-can» -ness, to the
often jaundiced proceedings” (les hele BBCs analyse av forhandlingene her).

Min konklusjon vil derfor være at vi trenger mer ungdomsinvolvering i klimapolitikk.
Det har aldri vært viktigere at vi pusher våre ledere til å ta klimaansvar. Og særlig når
ikke de internasjonale forhandlingene legger grunnlaget for ansvarlig handling
må vi forsette med å ansvarliggjøre våre ledere. Ja, det er vår framtid – og vi
har all rett til å kreve mer ambisiøs klimapolitikk!

Les Natur og ungdoms kommentar til utfallet av klimaforhandlingene.

Changemaker har også oppdatert fra forhandlingene, og det samme har Spire.