Har du nokon gong lurt på korleis det er å vere med på internasjonale møte? Får ungdomsorganisasjonar lov til å snakke med store skumle forhandlingsleiarar? Og kva seier ein eigentleg når ein har fått sjansen?

Frikk Hugo Bø Nesje og Jon André Hvoslef-Eide frå Changemaker er denne veka i Bonn og deltek på den tredje runden med klimaforhandlingar i år. På Changemakers blogg Forandre verden? skriv dei seriøse innlegg og litt mindre seriøse høyrespel frå forhandlingane. Her er eit utdrag:

Frikk: Du kan jo legge til at du har snakket med den norske delegaten om legal matters?
Jon: Joa, det kan jeg jo si. En ting som er veldig bra her i Bonn er at sivilt samfunn kan sitte i salen sammen med partene under noen av møtene. Da partene diskuterte Kyoto-hullet fikk jeg plass omtrent ved siden av den norske delegasjonen, og kunne dermed trippe bort i det møtet ble avsluttet for å slå av en prat.
Frikk: Nice.
Jon: Joa. Jeg fikk lirt ut av henne hva slags posisjon Norge har på saken. Jeg er ikke helt fornøyd med svaret jeg fikk, og tror kanskje jeg skal forfølge denne saken videre på møtet med delegasjonen i morgen. Kan vi avslutte nå?
Frikk: Ja, vi kan avslutte nå. Nå skal vi skrive referat til YOUNGOS, klokka er jo tross alt bare halv ett.
Jon: Ja, Gud bevares, det er jo bare seks og en halv time til vi skal stå opp. Natta bloggen.

Slitne og godt fornøyd segner vi sammen på en restaurant etter avslutningsseremonien. Det har vært lange, intense, utfordrende,  provoserende, lærerike og ikke minst enormt inspirerende dager. Hva i all verden gjør man når en slik konferanse er over?! Hodet er fullt av informasjon, føttene er såre og søvn kunne det gjerne vært litt mer av. Sove har vi bestemt oss for å gjøre når vi blir gamle, så nå vil vi dele to ting som har blitt viktige for oss iløpet av konferansen:

1. Vi kan ikke vinne kampen mot hiv og aids uten de unge med på laget! AIDS2010 har bevist at unge blir hørt; Ungt lederskap er ikke bare et fint ord de voksne bruker. Vi er nå med på både å bestemme og forme veien videre.

We want a seat at the table, not only making coffee and photocopies!

Sitat fra ungdomsleder på AIDS2010

2. Vi står ikke alene i kampen mot kriminalisering av hiv-positive! Vi har faktisk UNAIDS med oss på laget i tillegg til andre anerkjente journalister, aktivister, jurister, politikere og organisasjoner!

Criminalising does not work in the fight against hiv and aids

Michel Sidibe, generalsekretær UNAIDS

hiv=ingen forbrylse må leve videre, signer kampanjen vår!

Now make it happen!

Liv-Heidi, Ingrid, Anette og Marit

Dagens første workshop; Kriminalisering av smitteoverføring av hiv, er dette hva kvinner virkelig trenger? Hvordan kan dette bli en pinlig affære for to kvinner fra verdens beste land å leve i? La oss ta det hele fra starten:

Temaet tok for seg hvordan lover som kriminaliserer smitteoverføring av hiv er en dårlig løsning for kvinner i Afrika sør for Sahara. Følgende 10 punkter begrunner dette:

1. Kvinner får ikke tilgang til hiv prevensjon, behandling og omsorgstilbud, inkludert hiv testing. Frykt for straffeforfølgelse, vold og isolasjon fra familie og samfunnet fører til at kvinner ikke tør å oppsøke helsetilbud. Konsekvenser av dette går også utover deres barns helse, blant annet ved at hiv smittede kvinner kan overføre smitten til barn.
2. Kvinner får oftest skylden for overføring av hiv. Som regel er kvinner de første til å oppsøke helsetilbud. Derfor er de også de første til å teste. Menn velger sjelden å følge sin partners oppfordring til å gjøre det samme, og vil gi kvinnen skylden for å bringe hiv inn i familien.
3. Kvinner er mer utsatt for hiv relatert vold og misbruk. Forskning viser at hiv positive kvinner er 10 ganger mer utsatt for vold og misbruk enn hiv negative kvinner. Oftere og oftere ser vi at hiv positive kvinner blir drept av sine partnere for å ha ”brakt hiv inn i familien”.
4. Kriminalisering beskytter ikke kvinner mot vold. Seksuell vold, også mellom gifte, gjør kvinner utsatt for hiv smitte. Beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep fungerer ofte dårlig i utgangspunktet, og medisinsk hjelp og behandling følges ikke opp. Kriminalisering i seg selv vil ikke gi mer beskyttelse overfor kvinner som i utgangspunktet ikke får den hjelpen de trenger. Kriminalisering gir dem bare en ny byrde.
5. Kvinners rettigheter til å ta informerte valg om sin seksuell helse problematiseres. På grunn av mannsdominerte strukturer er kvinner ofte ikke i stand til å ta de valgene de selv ønsker i forhold til egen seksuelle helse. Mangel på informasjon gjør dette enda vanskeligere. Kriminalisering begrenser mulighet til å ta egne informerte valg av frykt for å bli straffeforfulgt.
6. Kvinner er mer utsatt for å bli straffeforfulgt. Siden kvinner ofte kjenner sin status først, blir de mer utsatt for å bli straffeforfulgt for mulig overføring av smitte til andre. Å kjenne sin status er nødvendig i forhold til anmeldelse og straff. Kvinner har oftest dårligere tilgang til juridisk støtte og hjelp og en rettferdig saksgang.
7. Noen kvinner kan bli straffet for smitte fra mor til barn. Noen lover innebærer straff for smitte gjennom svangerskap og amming. For kvinner som lever med hiv, men som ikke har tilgang til medisiner, prevensjon eller helsetilbud, blir svangerskap og amming en kriminell handling.
8. Kvinner gjøres mer utsatt for hiv smitte. Dårlig tilgang til helsetilbud og informasjon, og frykt for å bli straffeforfulgt, gjør det enda vanskeligere for kvinner å ta ansvar for egen seksuelle helse, som igjen utsetter dem for smitte.
9. Spesielt sårbare og marginaliserte kvinner blir enda mer utsatt. Lesbiske, sex arbeidere og sprøytenarkomane har i utgangspunktet dårlig tilgang til helsetilbud, testing, behandling og støtte i mange land fordi deres status allerede er kriminalisert. Kriminalisering av hiv smitte vil gjøre disse kvinnene enda mer utsatte og gjøre det enda vanskeligere for dem å få den hjelpen de trenger.
10. En menneskerettighets basert respons til hiv er mest effektiv. Å kriminalisere overføring av hiv gjennom    lovverk setter menneskerettigheter på spill og utsetter spesielt kvinner for større risiko og sårbarhet.

Det var pinlig å sitte på denne workshopen og vite at Norge nettopp har en lov som kriminaliserer hiv-positives seksualliv, uansett om smitteoverføring finner sted eller ikke. Forskjellene i Nord og Sør er store og det er ulike utfordringer i arbeidet med hiv/aids. Norge engasjerer seg sterkt på den internasjonale arena og kjemper kampen utad, men i eget land holder vi fortsatt fast på denne loven…det er pinlig! En delegat fra Finland delte erfaringer med kriminalisering i eget land og sa hun savnet å høre mer fra Norge og Sverige som har tilsvarende lover som kriminaliserer hiv positive. På denne oppfordringen måtte vi gripe anledningen til å si at vi representerer 500 000 barn og unge i Norge, et av verdens beste land og leve i, men også et land som er eksportør av stigma i kampen mot hiv/aids. En pinlig sannhet!

Vi benyttet selvsagt anledningen til å vise at norske barn og unge tar opp kampen mot kriminalisering i eget land gjennom kampanjen hiv=ingen forbrytelse! Det hører også med til historien at Sverige fulgte opp med pinlige historier fra eget land om kriminalisering gjennom sitt lovverk…

Kan det være på tide at ungdom i de nordiske landene går sammen om å bekjempe stigma og diskriminering av hiv positive gjennom sine lovverk?!

Anine og Marit

Bring out the good news!

Jorge Sampio, FNs spesialutsending for bekjempelse av tuberkulose, sier at vi trenger å spre gode nyheter om vi skal vinne kampen mot hiv og aids.

Historier som forteller om positive programmer som faktisk fungerer inspirerer og motiverer til videre arbeid i å bekjempe spredning av hiv og sikret tilgang til medisiner. Gode historier og utvikling gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet.

Torsdag morgen hørte jeg Meena  Sarawachi Seshu fortelle om den store suksessen i Sampada Grameen, en organisasjon som jobber med prostituerte og sexarbeidere i India. Kvinnene har tidligere ikke hatt rett til å bestemme over sin egen kropp, eller rett til å kreve at mannen og kunden skal bruke kondom. Nå jobber de på egne premisser! De forteller menn om kondomer og hiv og aids. Nå krever de at kunden skal bruke kondom!

Suksesshistorier er inspirerende i denne kampen. La dette være ett eksempl vi kan lære av.

Del dine historier og erfaring fra program du kjenner til her.

Hilsen fra Liv-Heidi,
som håper at positiv erfaring vil spre seg raskere enn hiv

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) var interessert i å vite hva vi ungdom mener er de viktigste sakene på AIDS 2010, og hva vi jobber med. Så vi møtte henne til en prat!

Trettebergstuen var opptatt av at Norge putter inn penger i Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria , og holder sine løfter i kampen mot hiv og aids. Hun lovet at Norge i alle fall ikke skulle minske sine bidrag til Fondet, men kunne heller ikke love at vi vil bidra mer. Hun oppfordret ungdom på det sterkeste til å legge press på norske politikere og holde de ansvarlig for sine løfter.

Vi kan gjøre en forskjell, og vil ha med norske politikere med på laget. Nå må vi vise norske politikere hvorfor det er så viktig at Norge fortsetter sitt engasjement i kampen mot hiv og aids, hjemme og internasjonalt.