Oppdatering fra New York

6thAveNYC-alt1Vi ankom New York på ettermiddagen torsdag 2. oktober. På fredag bar det avgårde til den norske delegasjonen til FN her i New York. Der fikk vi en kort briefing fra de som jobber der om hva som kommer til å skje i FN i tiden vi kommer til å være her. Etter det var det helg i FN og attpåtil fri på mandag fordi FN følger ulike høytider fra ulike kulturer. Denne gangen var det Id al-adha som ble feiret. Egentlig varte høytiden fra fredag til lørdag, men siden FN-systemet ofte bruker tid på å tilpasse seg ble det på mandag for FNs del. Dagene uten program i FN brukte vi til å bli litt bedre kjent med New York og på forberedelser på talen og hva som kom til å skje.

Mesteparten av jobben vår går ut på å jobbe med sakene som hører innunder 3. komité under generalforsamlingen. Det er her alt som handler om

menneskerettigheter blir snakket om. Det er også her

talen fra ungdomsdelegatene blir holdt.  På onsdag 8. oktober holdt Adrian talen på vegne av Norge. Talen, som ble skrevet av Maria og Adrian, handlet om psykisk helse og jenters rett til utdanning. Du kan se den her.Secretary General with the Maria K Göthner

Sammen med oss her i New York er det også en hel rekke andre ungdomsdelegater. De ulike landene har ulike måter å organisere sine ungdomsdelegater på, men felles for alle er at de er veldig engasjerte i en hel rekke saker, i tillegg til ungdomsspørsmål. Flere her snakker om at vi må jobbe for å få flere ungdomsdelegater på plass og den gode nyheten er at det er flere her som er de første ungdomsdelegatene for sine land, så det ser ut som utviklingen går i riktig retning. Sammen med alle ungdomsdelegatene fikk vi muligheten til å møte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i en kort, men høytidelig sesjon der han ga sin tale til oss. I sin Secretary General Adrian J Lorentssontale la han vekt på at selv om det var han som snakket til oss i dag, kunne det være vi som snakket til ham i morgen. Han sa at hvert minutt teller og at vi måtte huske på å ikke kaste bort tiden, slik han selv mente at han hadde gjort.

Mange hilsener fra Adrian i New York.

Dette er et blogginnlegg om at ting er i grunn ganske tilfeldig, i FN også. Kanskje særlig i FN.  

 

17-18 september var generalsekretær i LNU, Martin og jeg vært i New York i forbindelse med det første av tre forberedende møter til Habitat III i 2016. Preparatory Committee 1 (PrepCom) er kick-off for den store prosessen med å skape en ny global urbaniseringsagenda.

IMG_5457.jpg

This is where the magic happens

 

Bakteppe: Jeg følger Habitat III-prosessen i 2 år, har allerede vært på World Urban Forum i Medellin i April, og skal delta på PrepCom II samt UN Habitats governing council kommende vår. Tanken er, som med LNUs ungdomsdelegater flest, at jeg skal inngå i en offisiell norsk delegasjon. Hitill har Norge for øvrig glimret med sitt fravær, og dermed umuliggjort min status som delegat, men jeg holder ikke fanen noe lavere for norske barn og unge fordi, altså.

 

Innholdet i PrepCom 1 har vært relativt vanskelig å få grep på i forkant, og vi reiste med en hel del spørsmål om hvordan møtet ville forløpe seg og hva utfallet av møtet skulle bli. I utgangspunktet trodde jeg at utfallsdokumentet ville ha substans på urbaniseringspolicy, men det endte opp med å først og fremst handle om prosedyrer og finansiering av prosessen. Det er nyttig å delta i debatten om hvordan prosessen videre skal forløpe seg, spesielt er det viktig at vi er der for å bidra med å skape en prosess som inkluderer ungdom på en reell og meningsfull måte. Allikevel var jeg veldig klar for å begynne å jobbe med substans i den reelle prosessen, får vel bare smøre seg med tålmodighet.

 

Vi ankom New York på mandag, på dette tidspunktet hadde vi fremdeles ikke fått bekreftet at vi hadde adgang til møtet. Norge hadde ikke sendt en egen delegasjon, og kunne derfor ikke hjelpe oss med tilgang. Siden det var i siste liten var det uklart om det gikk i orden å få satt oss opp som deltakere via UN Habitat. Ganske enkelt er vi på plass i New York uten å vite om vi får tilgang til det møtet vi er her for, og uten nevneverdig god oversikt over hvordan vi skal få påvirket utfallet på en god måte. Heldigvis fikk vi, med god hjelp fra våre venner i UN Habitat de nødvendige tilgangene, og var på plass da møtet åpnet på onsdag.

 

 

Møtet

Selve møtet forløp seg i hovedsak slik at alle land og aktører som hadde rett og lyst til å komme med en uttalelse gjorde det. Uttalelsene sprikte fra kritikk av Habitat-prosessen så langt (se feks EU sin uttalelse http://eu-un.europa.eu/articles/en/article_15468_en.htm), beskrivelser om hva som kjennetegner urbaniseringen i ulike land, ønsker for hva som bør innebefattes i den “Nye Urbane Agenda” til ytringer om hvor selve Habitat III skal arrangeres (det ser ut som det kan bli Ecuador, iallefall om G77 og Kina får viljen sin. Uttalelse: http://unhabitat.org/wp-content/uploads/2014/07/Group-of-77-and-China.pdf). Uttalelsene er ikke en del av noe utfallsdokument fra PrepCom 1, men er “on the record” for resten av prosessen.

 

Det viste seg etterhvert at det ville også bli mulighet for ulike sivilsamfunnsgrupper å komme med en uttalelse, dette hadde jo selvsagt vært nyttig å vite om i forkant. Den såkalte Working Group for Children and Youth fikk i denne sammenheng muligheten til å kommer med en statement. For de som ikke vet hva Working Group egentlig er, ikke spør meg. Men det er visst noe som legitimt skal representere en gruppe innen gitte FN-prosesser, i dette tilfellet barn og ungdom. Hvor representativt det er kan nok diskuteres. Vi, sammen med et par mer eller mindre legitime representanter for ungdom, endte opp med å skrive uttalelsen på vegne av barn og ungdom ca en time før den skulle bli fremført. Vi satt fortsatt og forfattet de siste setningene i det Martin startet med å lese uttalelsen høyt for rommet fullt av medlemslandsrepresentanter og andre.

 

Fordelen: vi fikk på plass vår politikk i den offisielle uttalelsen fra barn og ungdom under PrepCom 1. Vi fikk snakket om både prinsipper for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning, og viktigheten av tilgang til offentlig rom og infrastruktur som en fasilitator for lik mulighet til utdanning.

Ulempen: det er ikke greit å påstå at vi 5 som forfattet uttalelsen er legitime representanter for verdens barn og unge. Det var i siste liten, ikke forankret noe annet sted enn i vårt felles googledokument, og mildt sagt tilfeldig sammensatt. Mange temaer ble utelatt på grunn av hastverk. Jeg kunne fortsette å understreke hva som var illegitimt med denne formen for representasjon, men jeg har ikke hele uka..

 

For å ende sytesirkelen, så så det ikke ut til å være noe enklere for andre sivilsamfunnsaktører som hadde møtt opp. På et felles møte for sivilsamfunnsorganisasjoner dagen før PrepCom ble det gjentatt til det utrettelige at så langt har det vært særdeles vanskelig å finne ut hvordan man kan ta sin plass i denne prosessen. På den lyse siden, så skal det være vanskelig å overse dette frem mot neste PrepCom. Det bør komme på plass en struktur som ivaretar sivilsamfunnsstemmene, jeg kommer selv til å fokusere på hvordan man kan gjøre prosessen mer tilgjengelig for unge.

 

Noreg?

Det setet var tomt, gitt. Og det er jo så synd. Norge har stor legitimitet på bosettings- og urbaniseringsspørsmål i FN. Vi gjennomgår en kommunereform, og har en uttalt storbysatsning. Bør ikke denne politikken ha et internasjonalt tilsnitt? Det synes jeg. Jeg tror at Norge både kan bidra med nyttig kunnskap og erfaring, og lære en hel del selv ved å vende blikket litt ut. Å sikre jenters rett til utdanning er en hovedprioritering for regjeringens utenrikspolitikk. Jenter får ikke tilgang til utdanning hvis ikke det finnes infrastruktur som sikrer deres trygge ferdsel til og fra skolen. Gjett hvilket møte som kommer til å bli viktig i den sammenheng. Flere medlemsland har vært trege i oppstarten, og Norge er ikke det eneste landet som enda ikke har levert sin nasjonale Habitat-rapport. De er sikkert heller ikke de eneste som ikke har hatt en bred og inkluderende prosess i forbindelse med rapporten, slik generalforsamlingen sa at alle skulle. Men frykt ei, Norge, det er ikke for sent! Det er fremdeles to år til Habitat III, og hvis innsatsen kan trappes opp litt nå (ok, helst mer enn litt, da det for øyeblikket er null innsats), så er det store muligheter for å bidra til å skape en progressiv, bærekraftig og fremtidsrettet urban agenda.

 

bilde.JPG

Holder setet varmt til de kommer på banen igjen.

 

Det kommer jo noe utav dette

Å sette fingeren på hva man har oppnådd så langt i en prosess som fortsatt skal vare i noen år er litt vanskelig, men jeg skal gjøre et forsøk.

 

  1. Innspill til Habitat om hvordan ungdom bør involveres i Habitat III. Vi hadde to møter med visedirektør i UN habitat, der vi blant annet spilte inn at for å ha en bred og inkluderende prosess, er det helt essensielt å tilgjengeliggjøre den informasjonen som finnes. Hva kan man bidra med, som organisasjon, ungdomsråd, representant? Hvilken informasjon er relevant? Hvilke spørsmål vil bli diskutert? Hvordan medvirker man på en mest mulig effektiv måte i nettopp denne prosessen? Det bør ta få klikk fra noen i en ungdomsorganisasjon bestemmer seg for å finne ut litt mer om Habitat III, til vedkommede sitter med denne informasjonen.

 

  1. Vi fikk stadfestet oss som en nøkkelaktør på spørsmål om ungdom og medvirkning.  Jeg snakket på et side-event om ungdom og tilgang til offentlig rom, og fikk gjennom dette gått gjennom viktige prinsipper for ungdomsmedvirkning. Martin fikk showa foran hele bøtteballetten med et innlegg godt innsmurt i LNU-politik

 

  1. Vi fikk kontakt med aktører som representerer verdens ungdomsorganisasjoner, og har et godt grunnlag for å bygge videre på en sterkere koalisjon av ungdom i FN, blant annet som base for å få etablert en permanent mekanisme for ungdomsmedvirkning i FN.

Hater når G77 kommer og kutter taletida di.

 

 

It´s only just begun

Det er ganske uvant å jobbe på en måte der resultater virker så hypotetiske og langt fremme, og man bruker halve tiden på å orientere seg om hva som faktisk skjer. Men det er selvsagt ikke slik at møtet var for ingenting, og nå ser jeg kun fremover. På den lyse siden er det på ingen måte for sent å påvirke innholdet i Habitat III. Det kan se ut slik at mange myndigheter putter alt kruttet sitt i de nye utviklingsmålene nå, og derfor er det mange som har vært trege med å komme på banen. Dette skyter nok rekordfart når man har vedtatt nye mål og skal begynne å snakke implementering. Habitat III er selve møtet for å diskutere implementeringen av nye utviklingsmål. Men selv om vømmøl ikke er helt kosher for tida, har de rett i en ting: Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl! Vi må nok belage oss på hardt arbeid, harde forhandlinger og litt slit. Men fy søren, det er gøy å få være med å skape den nye urbane agendaen.

 

Tone Vesterhus

Ungdomsdelegat innen urbanisering

 

 

Er din organisasjon interessert i urbanisering, miljø, klima, utdanning, bosettingsspørsmål, spørsmål om arbeidsforhold, mat, bærekraft, helse, rettigheter ellernoesånnt? Da har du kommet til rett prosess. Gjerne pling på for å høre hvordan dere kan bli involvert. Lover ikke at jeg har fasiten, men dere kan jo bli med meg og finne ut av det.

FN har kommet med forslag til nye globale utviklingsmål!

Ungdom var svært aktive i forhandlingene om forslag til nye utviklingsmål på FN-møtet i juli.

Rio+20-møtet ble det avtalt at FN-landene skal forhandle fram nye utviklingsmål, som skal ta over når tusenårsmålene “går ut på dato” i 2015. Etter harde forhandlinger over totalt 13 møter har FNs åpne arbeidsgruppe (Open working group, OWG), der 69 land er med, endelig klart å komme med et forslag til mål og delmål. Norge har delt en plass med Irland og Danmark i denne arbeidsgruppa.

Det er flere viktige forskjeller mellom de «gamle» og de nye utviklingsmålene. For det første skal de nye utviklingsmålene være bærekraftige, det vil si at de skal integrere alle tre dimensjoner av bærekraft; økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Derfor blir målene kalt Sustainable development goals, eller bærekraftige utviklingsmål. For det andre skal målene være universelle, det vil si at de skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Et godt eksempel på det er målet om bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av ekstremfattigdom er ikke nok, alle land må også halvere fattigdom i tråd med nasjonale definisjoner på fattigdom. Bærekraftig forbruk, ren energi er også temaer som er særlig viktige, og er like relevante for lav-, middel- og høyinntekts land.

bilde7
De nye utviklingsmålene skal gjelde for alle land, ikke bare utviklingsland. Da blir spørsmål om økonomisk vekst, bærekraftig produksjon og forbruk og det kontroversielle temaet seksuelle rettigheter ekstra debattert.

Forhandlet til langt på natt

Foreløpig er det 17 forslag til mål og mange delmål som ligger på bordet, blant annet om å utrydde fattigdom i alle former, overalt, sikre matsikkerhet og arbeid til alle. Tilgang på ren energi, reduksjon av ulikhet, bærekraftig produksjon og forbruk og å sikre fred er andre forslag.

Les mer om de nye utviklingsmålene her: http://sustainabledevelopment.un.org/focussdgs.html

bilde2
Det er bred enighet om at det er for mange mål i forslaget. Slaget kommer til å stå om hvilke mål som får stå og hvilke som må ut. FN-landene skal forhandle om dette i et år framover.

det trettende OWG-møtet varte forhandlingene til langt på natt, for nå måtte landene klare å komme fram til et helhetlig dokument som de kan presentere for general sekretæren og general forsamlingen. OWG-møtet (og prosessen) er en mellomstatlig prosess, som er ansett som det foreløpige sterkeste og tungt vektende bidraget til å utforme Post 2015-utviklingsagendaen.

bilde3
Harde forhandlinger når debatten dras ut i de sene nattetimer. Økonomisk vekst og seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har vært, og vil være, særlig omstridt.

Kontroversielle temaer

Spørsmålet er også hvor ambisiøse landene skal være, sett i lys av erfaringene etter Tusenårsmålenes suksesser og mindre vellykkede (foreløpige) resultater. Mange land er svært fornøyde med å allerede ha nådd målet om å halvere ekstrem fattigdom og økningen i andelen jenter som nå går på skole. Men mødredødeligheten er fremdeles høy og vold mot kvinner er et problem som hindrer de andre målene.

Noen temaer er også vanskeligere å debattere enn andre.  At fattigdom skal utryddes er ikke et kontroversielt mål eller tema, men å få bukt med ulikhet innad i land, og om man skal sikre seksuelle og reproduktive rettigheter er det. På OWG ble det særlig debattert om man ønsket å skrive “sikre økonomisk vekst” eller “bærekraftig vekst”, noe som gjenspeiler konfliktlinjene blant landene. Andre ting som har vært omdiskutert er nyansen mellom “access to justice” og “rule of law”, som noen land var bekymret for at innebar et for stort inngrep i suvereniteten.

Klarte å redde tekst og delmål om ungdom

Dette var også til stor grad en åpen og inkluderende prosess med stor engasjement fra sivilsamfunn og barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom FNs “major groups”-system, kunne viktige sivilsamfunnsgrupper samle seg og jobbe sammen for sine interesser. Major Group for Children and Youth (MGCY) representerer over 5000 barne- og ungdomsorganisasjoner, og var tilstede i New York.

Bilde1
Ungdommenes kampanje under forhandlingene handlet om å servere enkle, men viktige, poeng på «sølv»fat til delegasjonene. Mange av poengene handlet om å få begrepet «ungdom» inn igjen i teksten.

Mot slutten av prosessen så det ut til at noen av de delmålene som var rettet mot barn og ungdom ville bli tatt ut, men med en ordentlig lobbykampanje, greide man å sikre noen delmål. Ungdom delte ut papptallerkener med teksten “We’ve handed it to you on a plate” og viktige poenger angående teksten landene forhandla om. Ungdom klarte å få inn igjen tekst på NEETs på arbeid, og secondary education på utdanning. SCP-målet ble ganske sterkt, og mye er i tråd med det MGCY hadde foreslått. Selv om ting alltid kan være bedre, er dette et stort skritt i riktig retning.

bilde4
Sivilsamfunnet følger med fra bakre rad når FN-landene debatterer om de nye utviklingsmålene.

Ungdomsprioriteringene har ellers vært mest rundt helse (youth friendly health services), spesielt fokus på universelle helsetjenester (UHC) og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). I tillegg er utdanning, arbeidsledighet, bærekraftig forbruk og produksjon (SCP) og miljø viktige temaer.

Norsk ungdom kan være en ressurs

Dette er slutten på én prosess og starten på det neste, og det er utrolig viktig at norsk ungdom gjennom LNU og utenfor LNU deltar aktivt med å gi innspill og prøver å påvirke forhandlingene.

Generalsekretærens synteserapport, som samler sammen resultatene fra de viktigste prosessene i Post 2015-utviklingsagendaen, vil være klar i november og medlemsland kommer til å forhandle i mange måneder etter det. Høsten 2015 må verdens land komme til enighet. Det er viktig at organisasjoner jobber for å bevare relevante mål og delmål som allerede er forslått og kommer med innspill om det som fortsatt mangler til å gjøre dette til en transformativ utviklingsagenda.

LNUs høstkampanje “Det var en gang en framtid” handler om å samle inn meninger fra norsk ungdom om hva de mener prioriteringene må være, for at politikere i dag skal skrive en historie vi har lyst til å fortelle i 2030.

boøde6
Det er ikke bare i FN at ungdom kan spille en viktig rolle i arbeidet med de nye utviklingsmålene framover. LNUs kampanje «Det var en gang en framtid» handler om at vi kan bidra til historieskrivinga nå og fremdeles kan påvirke norske politikere i prioriteringene framover.

Prosessen med å finne nye utviklingsmål er nemlig veldig relevant for norsk ungdom, fordi målene vil påvirke hva slags politikk som norske myndigheter vil utvikle for å møte dem nasjonalt. Her kan norske barne- og ungdomsorganisasjoner være en kjemperessurs. Vi kan komme med innspill basert på kunnskapen vi har om vår situasjon og vår virkelighet, som vi er eksperter på. For eksempel hva slags tiltak som fungerer best for å motvirke arbeidsledighet for ungdom.

Det er fortsatt rom til å påvirke prosessen. Samtidig kan vi begynne å se på hvordan dette kommer til å påvirke oss også etter at man har blitt enige om de nye utviklingsmålene. Spesielt når myndighetene skal begynne å lage nasjonal politikk ut av dette.

Skrevet av: Usman Mushtaq og Ragnhild Lunner

Kraftløst bærekraftsmøte i FN

Verdens land jobber for å bli enige om nye globale utviklingsmål. Men hvordan skal innsatsen til medlemslandene i FN måles og evalueres? Det var temaet for FNs high level political forum on sustainable development (HLPF) i juli. Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater på fotballpub (se nederst).

Bærekraft på agendaen i FN

Forumet samlet ulike medlemsland for å diskutere hvilken rolle et slikt politisk forum kan ha i arbeidet med og evalueringen av Post 2015-agendaen, altså de nye, globale utviklingsmålene (SDGs – sustainable development goals). Alle målene må være bærekraftige, men konkret hvordan holder landene fremdeles på å diskutere.

Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.
Representanter for sivilsamfunnet fikk både fastsatt taletid og komme med innlegg underveis i dialogmøtene. Jeg holdt innlegg om hvordan landene skal rapportere på arbeidet med de nye utviklingsmålene.

Landene diskuterte blant annet hva bærekraft faktisk innebærer, hvordan det kan implementeres i utviklingsmålene, hvordan man kan fremme bærekraftig produksjon og forbruk og hvordan regionale og nasjonale forskjeller påvirker landenes arbeid med målene. Det var mange tricky temaer, særlig med hensyn til bærekraftig/økonomisk vekst og utvikling. Debatten gjenspeiles i det foreløpige utkastet til SDG-ene, som også tar for seg mer politisk betente temaer enn Tusenårsmålene gjorde, for eksempel finansiering og ulikhet.

Det virket som om medlemslandene egentlig ikke ville avgjøre konkrete ting knyttet til de nye utviklingsmålene, fordi målene ikke er bestemt ennå. Så dialogmøtene ble preget av erfaringsutveksling på hvordan landene jobber med bærekraft, meningsutvekslinger om hvordan det politiske forumet skal fungere og ulike syn på hva bærekraft er og hvordan Post 2015-prosessen skal være.

Kastet ut i det – holdt tale for FN som var mekka på et par timer

Jeg jobbet sammen med ungdomsnettverket til HLPF; Major Group Children and Youth (MGCY), representerer over 5000 enkeltpersoner og organisasjoner.

Det tok bare to timer fra jeg kom til møtesalen, til koordinatoren for MGCY, Aashish Kular, spurte meg om jeg kunne tenke meg å forberede en såkalt “intervention”. Det vil si en kommentar på ungdomssynspunkter på temaet for den aktuelle sesjonen med det klingende navnet “Reviewing progress and implementation: Making the most of the HLPF reviews after 2015“. Så da satt jeg plutselig der et par timer etterpå, med en liten tale som jeg skulle fremføre for alle medlemslandene og sivilsamfunnsedeltakerne i den store ECOSOC-salen i FN-bygningen.

DSC_1276
Jeg samarbeidet med Major Group for Children and Youth (ungdomsgruppa i HLPF) om innlegg, posisjoner og møter med landene.

Kontroll og evaluering av utviklingsmålene

Evaluering og rapportering av arbeidet med SDG-ene er spennende, fordi det ikke er noen selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye utviklingsmålene. I innlegget mitt understreket jeg at sivilsamfunnet kan bidra til å gi rapportene legitimitet.

Gjennom for eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør og sivilsamfunnsdeltakelse sikrer at rapportene til statene får legitimitet.

Og så snek jeg selvsagt inn litt klokkeklart LNU-språk om reell og meningsfull ungdomsmedvirkning.

Innlegget kan dere lese her: http://childrenyouth.org/2014/07/03/mgcy-hlpf-afternoon-intervention-on-2nd-july/

Det gikk rykter på HLPF om at sivilsamfunnet – og deriblant ungdomsorganisasjoner – ville bli utestengt fra å delta formelt på det avgjørende Post 2015-møtet neste år, der alle målene og delmålene vil bli fastlagt. Det er hårreisende om ungdom, som i så mange land representerer størstedelen av befolkningen, blir marginalisert og ikke får adgang og mulighet til å påvirke politikken som skapes og utøves i landene. Derfor var det så viktig å påpeke verdien av ungdomsdeltakelse i Post 2015-agendaen. Ungdom kan gi innspill på hvilke tiltak som fungerer for dem, og bør være en ressurs i dette arbeidet.

Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.
Major Group Children and Youth blander business and pleasure for å sørge for at ungdom blir prioritert i Post 2015-agendaen.

Regionale forskjeller, selv om målene skal være universelle

Usman Mushtaq, tidligere FN-delegat for LNU, holdt et innlegg på vegne av MGCY der han understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post 2015-prosessen og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet.

Flere av de som holdt innlegg understreket at de nye utviklingsmålene skal rette seg mot universelle utviklingsproblemer, og ikke bare gjelde for land i det Globale Sør. Dette inkluderer for eksempel arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene er “leave no one behind”, og det gjelder selvsagt også de som bor i rikere land.

Et tema som ble mye omtalt var finansiering, med en formaning om å bevege seg bort fra tradisjonelle bistandsmønstre, og styrke handel og rollen til det private næringsliv. Bærekraftig produksjon og forbruk ble trukket fram av Romanias ambassadør Lászlo Borbély. Han mente at det er viktig med nasjonale indikatorer bestemt gjennom en inkluderende prosess, for å måle bærekraften nasjonalt.

DSC_1270
Møtet var preget av mye dialog og få konkrete avgjørelser, men det var stor enighet om at landene må satse på konkrete måter å måle bærekraft på, og at det må være rom for regionale forskjeller i arbeidet med utviklingsmålene.

Veien videre – ungdoms posisjon i forhandlingene og de nye utviklingsmålene

Etter HLPF oppsummerte medlemslandene alt de hadde snakket om i et ti siders langt dokument som fungerte som en “oppfordring” til ECOSOC-møtet som skulle holdes uken etter, der enda flere myndighetsoverhoder ville dukke opp og delta i diskusjonene om økonomisk og sosial utvikling.

Denne uken har OWG 13 – Open Working Group – hatt sitt trettende møte. Dette er arbeidsgruppa som er nedsatt av FN for å jobbe fram konkrete forslag til nye globale utviklingsmål og delmål.

Et urovekkende resultat av endringene fra Zero Draft (utkastdokumentet) til det som det nå forhandles om, er at de konkrete delmålene på ungdom i stor grad har blitt tatt bort eller erstattet med “vulnerable groups”.

MGCY har jobbet hardt for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi de mener at det ikke er nok å bare ha aldersbestemte/differensierte indikatorer på ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også posisjon som rettighetshaver, ikke bare passiv målenhet.

I disse dager er det som sagt siste OWG-møte der landene forhandler om hvilke mål og delmål som skal ligge til grunn for forhandlingene på FNs generalforsamling. Noen land krever at ungdom blir tatt inn igjen, mens andre land ønsker å kutte. MGCY jobber hardt i New York for at flest mulig land skal se verdien av å fokusere konkret på ungdom i SDG-ene, og det blir spennende å se hva som blir resultatet av forhandlingene som nå foregår.

Bonusspor: Hvordan lobbe norske byråkrater

Det er ikke mer enn syv måneder siden jeg ringte til de jeg kjente som hadde befattet seg med slike aktiviteter, og spurte rett ut “hvordan snakker man egentlig med en byråkrat eller politiker?” (i.e. hvordan lobber man?). Jeg fikk litt ulne svar, og nå forstår jeg hvorfor; det er jo så mange ulike måter å gjøre det på!

DSC_1320
UDs/Norges Post 2015-general Paul Gulleik Larsen stilte bokstavelig talt sporty opp på møte med LNUs delegat, på pub med fotballkamp i bakgrunnen.

Ett av mine mål med HLPF var å snakke med representanter fra den norske delegasjonen. Nervøs som en som aldri hadde gjort det før, tok jeg kontakt med Paul Gulleik Larsen, UDs Post 2015 og HLPF-general, og introduserte meg som Norges ungdomsdelegat på Post 2015 og bærekraftig utvikling.

Jeg har snirkla rundt grøten i noen måneder nå, og vært på flere debattmøter der han også har vært, men dette var første gangen jeg tok ham i hånda og ga meg til kjenne. Tenk om han avviste min forespørsel om et møte? Men Gulleik Larsen var gullet sjøl, og vi ble enige om lunsj på en fransk kafé.

Men så ble omgivelsene endret drastisk, da det viste seg at lunsjen var booket samtidig som VM-kampen mellom Tyskland og Frankrike. Jeg var selvsagt helt enig i prioriteringen at vi endret lokasjon til fotballpub med øl og store TV-skjermer.

Og det ble en interessant øvelse. Jeg fortalte om den skremmende utviklingen med hensyn til ungdom og hiv/aids, mødredødelighet og arbeidsledighet og behovet for permanente mekanismer for ungdomsdeltakelse i Norge og FN — *neeesteeen mååål på TVen bak* — før vi diskuterte LNUs frokostmøter om Post-2015 til høsten og hva vi kunne bidra med overfor norske myndigheter som paraplyorganisasjon for over 99 barne- og ungdomsorganisasjoner, altså 500 000 barn og unge — *styyyygg takling!* — og deretter hvilke planer myndighetene har for å inkludere sivilsamfunnet fremover og utfordringene med å kommunisere FN-prosessen for de hjemme i Norge –*jubeel blandt alle tysklandssupporterne*–.

Og Gulleik Larsen klarte kunststykket å følge med på kampen samtidig som han var interessert i mine poenger, overbærende med at jeg selv også tittet på skjermen et par ganger, og han tok vel imot argumentene om hvor viktig det er at norske myndigheter bruker norsk ungdom gjennom LNU som den ressursen de er!

Skrevet av: Ragnhild Lunner