dsc03084.JPG
Etter min andre dag med «skikkelige» FN-møter er det en følelse som overvelder meg: oppgitthet! Det er umulig å ikke bli irritert og føle avmakt ettersom man sakte men sikkert hvor utrolig tungt hele systemet her funker, og hvor mye tid man bruker på å diskutere ord i stedet for å faktisk gjøre noe. Etter lunsj har det vært mye fokus på Portugals resolusjon på «Youth in a Global Economy», og når det synes å være umulig å få til endringer bare fordi man har problemer med å kunne forsvare det gjennom allerede vedtatt tekst blir ting veldig håpløst! I dette tilfellet var det blant annet snakk om diskriminering; man tar opp utfordringene i forhold til jenter og utdanning, hvilket er absolutt strålende, men samtidig dropper man å nevne alle andre grupper som også diskrimineres. Slik jeg ser det er det litt som om man ved å kun trekke frem denne gruppen faktisk ender opp med å diskriminere alle de som blir utestengt på grunn av andre ting, eksempelvis seksuell orientering, alder, etnisk bakgrunn, funksjonhemning og sivil status. Man er nødt til å adressere hele problemet, ikke bare fokusere på den gruppen det er lettest å jobbe med fordi man der allerede har mye tilgjengelig data.

Vel, vi får se hva vi får til!

dsc03073.JPG
Dagen i dag begynte med en informal på supplementet til WPAY (World Program of Action on Youth). Man skal nå implementere fem nye områder i tillegg til de allerede eksisterende ti; Globalisering, IT, HIV/aids, væpnede konflikter og «intergenereational issues». Den norske delegasjasjonen har vært vannvittig flotte å ha med å gjøre, og jeg har i stor grad fått tillatelse til å prate på vegne av Norge så lenge jeg ikke er for kontroversiell. Dette kom spesielt hendig inn i denne sammenhengen, da de fleste europeiske delegasjonene var tvunget til taushet av det faktum at EU enda ikke hadde behandlet saken. Dokumentet er på mange måter veldig vagt, og man synes å ha glemt mange viktige faktorer. På mange måter er hele greia veldig selektiv, om man glemmer å adressere de negative konsekvensene i forbindelse med f.eks. IT og globalisering. Den voksende eldrebølgen i Vesten, hele pensjonspørsmålet og hvordan man skal kunne både støtte aldrende samtidig som man tar var på egen generasjon ble heller ikke nevnt. Norge fikk også blant annet adressert:
– nødvendigheten av handling både nasjonalt, regionalt og internasjonalt
– at det faktum PC-bruk skal være tvers igjennom implementert i alle utdanningsledd kanskje er litt overambisiøst; ikke en gang Norge har IT på alle utdanningsnivåer.
– nødvendigheten av å fokusere på mer enn bare informasjon i forhold til HIV/aids: Det er ikke alltid det at man ikke vet at man må bruke prevensjon det står på, det kan være et velkjent faktum blant mange unge. Man må derfor også få i gang en holdningsendring.
– viktigheten av å ha fokus på også de sosioøkonomiske konsekvensene av HIV/aids. De som ender opp med å måtte ta være på syke slektninger, eller blir syke selv, må få støtte slik at de kan fortsette å utvikle seg gjennom utdannelse og jobb, og ikke blir hengende fast i en ond fattigdomssirkel.

Diskusjonen ble avslutet relativt kjapt, det var rett og slett veldig få som hadde mulighet til å komme med innlegg på dette tidspunktet. I stedet skal alt sendes skriftlig innen søndag kveld, så da er det bare å sette i gang med arbeidet der!

dsc03074.JPG
New York, New York… Nå er vi endelig i gang!

Jeg ankom verdens eple på lørdag. Det blåste som faen, og at jeg klarte å komme meg gjennom de to første dagene uten å pådra meg en kraftig forkjølelse er i grunnen et mirakel. Skulle jeg ha endt opp snørrete og ekkel hadde jeg antakeligvis ikke brydd meg nevneverdig uansett. New York er byen over alle andre, og det skal alvorligere katastrofer til før lykken over å befinne seg midt i den pulserende metropolen jekkes ned.

Etter en avslappende søndag hvor jeg strengt tatt bare nøt alle inntrykkene New York har å by på troppet jeg mandag morgen opp på det norske konsulatet på 3rd Avenue. Der ble jeg mottatt av overraskende hjertelige armer; folk tok seg god til å prate med meg, jeg fikk full guidet tur og en god gjennomgang av mye av Norges FN-arbeid. Senere på dagen møtte jeg Adam, den svenske ungdomsdelegaten, som også introduserte meg for en del av det som foregår innefor FN-systemet, samt litt om hva rollen som ungdomsdelegat innebærer i praksis. Dermed var jeg ikke lenger like forvirret da jeg trasket inn delegatinngangen på 1st Avenue dagen etter.

Tirsdag, altså i går, var dagen for NGO-eventet Civil Society Forum. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men det var i hvert fall en veldig bra start! Hele greia var relativ uformell, med mye interaktivitet og gruppediskusjoner, med andre ord en mild begynnelse for en uerfaren norsk, ungdomsdelegat. I felleskap jobbet vi får å få frem punkter vi kunne fronte på åpningen av kommisjonen dagen etter, og temaer som migrasjon, diskriminering, barnearbeid, kvalitativ og kvantitativ utdanning, samt den voksende eldre generasjonen sto sentralt. Samtidig førte samtalene til at nye kontakter raskt ble knyttet. Spesielt nyttig var det å bli kjent med de andre ungdomsdelegatene. Litt trist er det likevel at vi er en såpass homogen gruppe; nesten uten unntak kommer samtlige av oss fra rike, europeiske land. Som antropologistudent er jeg vant til å bli stresset på å se ting fra ”the native’s point of view”, men vinklingen er jo slik situasjonen er i dag gitt å bli ganske ensidig. Selv blant NGOerne var det fryktelig få representanter for verdens utviklingsland, og når man finner ut at den eneste grunnen til at de ikke er til stedet var at de ikke klarte å skaffe seg visum kan man ikke annet enn å bli oppgitt!

Ellers fikk jeg meg også en oppdagelsesferd rundt på huset, hvilket var utrolig kult! Sist jeg var i New York befant jeg meg på slutten av en backpackertur jorden rundt, lommeboka var skrapa og jeg kom meg ikke lenger enn til utstillingene i FNs inngangsparti. Dermed var det ekstra gøy å utforske Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, og ikke minst Sikkerhetsrådets ”hemmelige” rom, hvor alle de aller viktigste avgjørelsene blir tatt. Sånn er det når man har delegatpass og dermed adgang overalt;-)

I dag har vært første dag av selve kommisjonen. Utover den formelle åpningen har vi ungdomsdelegater jobbet mye med utkastet til en resolusjon på unge i den globale økonomien. Hele greia er ganske, vel, vag og lite revolusjonerende. Generelt synes det å være repetisjoner av vedtatte sannheter og ikke mye nytenkede politikk. Dermed har vi slått våre unge hjerner sammen i håp til å klare å spissformulere ting litt mer uten å gå over FNs konservative grenser, tross alt, det er lite poeng i å bare konstatere det opplagte. Jobben er enda ikke over, vi har laget en frist for oss selv til klokken ti i morgen tidlig, så frem til da blir det snakke om å jobbe, jobbe, jobbe!

Ellers er det også en ”informal” i morgen i forbindelse med supplementetet til ”the World Programme of Action for Youth”. Fra før av er det jo ti punkter i dette programmet, og nå skal man legge til fem til, henholdsvis globalisering, IT, HIV/ Aids, væpnede konflikter og intergenerasjonelle problemer. Denne sesjonen blir vel en av de få anledningene man har til å få til endringer i ordlyden her, så jeg håper å få til et eller annet!

Som dere sikkert forstår har jeg det helt supert! Fryktelig mye å gjøre, men fryktelig spennende! FNs system er tungt, og jeg sliter fortsatt litt med å lære meg hvordan alle prosesser funker, men det kommer seg hele tiden. Veien til målet kan være krongelete, så det gjelder det å utvikle gode metoder for å bedrive skikkelig lobbying!

img_8590.JPG

Commission for Social Development

Årets første ungdomsdelegat er plukket ut, hun skal representere norges barne- og ungdomsorganisasjoner under Commission for Social Development i New York, 6.-17. februar 2007. Gry Sagvolden kommer fra Unge Venstre, er 21 år gammel og studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.